Det Åndelige – 2014

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Det Åndelige
Nr. 1 og 2 – 23 feb. 2014 3. Årgang

«Frelst, men da som gjennom ild» 1 Kor 3:15
En sann historie
Tredje januar ble dagen som skulle komme til å gi familien Magerøy en helt ny hverdag. Etter flere dager med iherdig innsats var badet i kjelleren ferdig oppusset. Flis på gulvet, dusjvegger av glassblokk, ja vi var alle fornøyd med resultatet. Datteren vår, Rakel, sammen med ektemannen Gerrit og de tre små jentene var ventet fra Canada. Nå kunne de komme, alt var klart. Det ble et hjertelig gjensyn der vi møttes på Gardermoen. Klokken var blitt 23:30 da vi endelig kom hjem til Kvikne. Noe av det første vi gjorde var å ta de med ned i kjelleren for å vise hvor de skulle bo, og ikke minst – vise frem det nye badet. Deretter laget Evelyn til kveldsmat på storstuen, mens jeg gikk ut for å parkere bil og tilhenger i garasjen.

Jeg kjente da en lukt som minnet meg om sur forbrenning, og jeg tenkte ved meg selv: «Jammen har de fyrt hardt de som var hjemme mens vi var og hentet gjestene våre». Etter å ha sjekket e-posten vår sier jeg til Gerrit: «Dere vil vel ringe hjem og si fra at dere er kommet trygt frem?» Da fikk jeg vite at Ida, søsteren til Gerrit, som også hadde kommet sammen med dem, holdt på å skrive e-post for å fortelle at alt hadde gått bra. 40 minutter senere skulle de komme til å sende en SMS med kontra beskjed.

Jeg hadde nå gått og lagt meg for kvelden. Klokken hadde bikket ett om natten. Vinduet stod åpent, og igjen kjente jeg den samme sure lukten. Jeg lukket derfor vinduet. Etter noen minutter på ryggen får jeg se et lys oppe i taket, et gjenskinn av flammer. Ikke lenge etter ser jeg røyk. Jeg reiser meg og får på meg klærne i en fart. Sekunder etter piper røykvarsleren i lille stuen. Idet jeg kommer ut i stuen kommer Johannes løpende med brannslukkeren. Sammen fikk vi slokt gardinene som stod i full brann. Røk av ild og av pulver gjorde at jeg tenkte: Her må vi bare komme oss ut i bilen alle sammen. I blinde famler jeg meg frem og finner bilnøklene. Så springer vi ut på trappen. Men der fikk vi vårt livs største sjokk. To biler og en traktor stod i full fyr. Den amerikanske minibussen som stod lengst fra huset hadde blitt så liten. Det kunne se ut som at den hadde brent lengst. Rett innfor inngangsdøren stod fortsatt bagasjen til Rakel og Gerrit. Det var kun Ida som hadde båret ned bagasjen til rommet sitt. Gerrit begynte med en gang å lempe ut koffertene, mens han hostet og harket. Vel ute alle sammen, ser vi naboen komme. «Er alle kommet ut» ville han vite. Han og kona hadde oppdaget brannen for en stund siden og hadde ringt brannvesenet. Han inviterte oss hjem, og vi ble stående i huset i tre timer å følge med hvordan huset vi nettopp hadde kommet ut av forsvant opp i røyk. Det er bare ett ord som kan beskrive godt nok hvordan vi opplevde det: UVIRKELIG!

Mange sier kanskje: Hvordan kan dette skje? Er ikke dere kristne? Har ikke dere en Gud som passer på dere? Jo, det stemmer, og vi takker Herren av hjertet for at vi alle kom oss ut uskadd! Livet er ikke alltid en dans på roser selv om en har tatt imot Jesus som sin personlige frelser. Hvis noen har lovet deg det, da har de ikke fortalt hele sannheten. Vi som tror på Jesus har ikke noe løfte om å gå igjennom livet uten motgang. Men vi har løfter om at Herren vil være med oss, og gå sammen med oss igjennom det som er tungt og vanskelig. Av og til kan det se ut som at det er vi som tror som møter mest motgang. Det er det Asaf skriver i salme 73:
v2 «Men jeg – nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trinn glidd ut». v 3 «For jeg ble harm over de hovmodige, da jeg så at det gikk de ugudelige vel». V4 «For de er fri for lidelser inntil sin død, og kroppen deres er velnært». V5 «De har ikke menneskers møye og er fri for menneskers plager» v16 «Jeg tenkte etter for å forstå dette. Det var en plage i mine øyne». V17 «- Inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på hvordan det går dem til slutt». V21 «Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer» v22 «da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg». V23 «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd». V 24 «Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet». V25 «Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden». V26 «Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig». V27 «For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder hver den som er utro mot deg». V28 «Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren Herren for å fortelle alle dine gjerninger».

Du som har fått disse brevene nå i lang tid er privilegert. Du har fått vite hvordan du skal unnfly den kommende dommen. Vi mangler rettferdighet, men ved troen på Jesus Kristus som den som bar våre synder opp på korset, blir vi erklært rettferdig for Gud. Egentlig ganske enkelt å forstå:
Hvis du tror, er du: – Rettferdiggjort og klar for himmelen.
Hvis du ikke vil tro er du – urettferdig i Guds øyne, og på vei til fortapelsen.

Jeg er glad for å merke i min ånd at mange av dere som leser disse linjer har åpnet hjertet, om enn bare delvis enda, for dette budskapet. Det er begynnelsen til å gi opp motstanden mot Gud og la seg frelse. Hvis du fortsatt ikke er en av dem, så er dagen i dag den beste til å begynne å tro/stole på Jesus Kristus som din frelser. Et sant visdomsord lyder slik:

Gårsdagen er forbi.
Morgendagen har ingen sett.
I dag hjelper Herren!


Johannes Evangelium Kap. 6 vers 63-71 Kap. 7 vers 1-14.
63. Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og er liv. 64. Men det er noen av dere som ikke tror. – For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham. 65. Og han sa: Derfor har jeg sagt dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen. 66. Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. 67. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? 68. Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69. og vi tror og vet at du er Guds Hellige! 70. Jesus svarte dem: Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel. 71. Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.
Kap 7 vers 1. Etter dette gikk Jesus omkring i Galilea. For han ville ikke gå omkring i Judea, fordi judeerne sto ham etter livet. 2. Men jødenes høytid, løvhyttefesten, var nær. 3. Brødrene hans sa da til ham: Dra herfra og gå til Judea, for at også disiplene dine kan få se de gjerningene som du gjør! 4. For ingen gjør noe i det skjulte når han selv søker å være alminnelig kjent. Gjør du slike ting, da vis deg for verden. 5. For heller ikke brødrene hans trodde på ham. 6. Jesus sier da til dem: Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid den rette tid! 7. Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde. 8. Dra selv opp til høytiden! Jeg går ennå ikke opp til denne høytiden, for min tid er ennå ikke fullendt. 9. Dette sa han til dem, og han ble værende i Galilea. 10. Men etter at brødrene hans var gått opp til høytiden, da dro også han opp – ikke åpenlyst, men i det skjulte. 11. Jødene lette da etter ham under høytiden og sa: Hvor er han? 12. Og det ble mumlet mye om ham blant folket. Noen sa: Han er en god mann! Men andre sa: Nei, han villeder folket! 13. Men ingen talte fritt ut om ham av frykt for judeerne. 14. Men da det alt var midt i høytiden, gikk
Jesus opp i templet og lærte.

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 3 – 23 Mars 2014 3. Årgang

«Jeg er veien sannheten og livet» Joh 14:6

Vil du til himmelen når du en gang skal forlate denne verden? Forbausende mange svarer et klart JA på dette. Når en videre spør om de vet veien dit, er svarene mangfoldige. Veldig mange tror at «Enhver blir salig i sin tro», og mange påstår også at dette står i bibelen. Men det gjør det ikke! Tvert imot, lærer Mesteren selv at det bare finnes en vei til himmelen, og den veien går via ham. «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg», Joh 14:6.
Noen har funnet ut at det finnes rundt ca. 10 000 forskjellige trosretninger i verden. Kanskje trenger dette tallet å bli oppjustert ytterligere. Men det er utvilsomt et stort antall religioner å velge mellom. Det interessante er, at samtlige av disse religionene har en ting til felles, bortsett fra den ene av de. Det de har til felles er at det er noe du og jeg må gjøre selv hvis vi skal bli salige og nå himmelen. Evangelisk Kristendom står helt alene, og lærer at vi blir salige ved noe som en annen har gjort for oss. Og det er ved at Jesus Kristus utførte sin bragd ved å dø på et kors for ca. ett tusen ni hundre og åttifem år siden, (i år 29, tatt i betraktning av vår tidsregning er ca. 4 år feil).
«Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». Joh brev 2:2. Som dette verset sier, er synden vår sonet (betalt). Ansvaret vårt er å akseptere dette i tro og ta imot det. Videre sier Mesteren selv: «Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den». Matt 7:13-14.
Flertallet av oss mennesker tar altså feil, og tror at salighet kan oppnås ved egne anstrengelser. Men hvordan kan Gud tillate at oss syndige mennesker får komme til himmelen? Ja, da er vi inne på kjernen i det kristne budskapet. Det er resultatet av noe en annen person, mennesket Jesus Kristus har gjort for oss. For de fleste mennesker blir dette regnet som dårskap (noe dumt). Men for den som tror, er dette regnet for Guds visdom. Det står at «denne verdens visdom er dårskap for Gud» 1 Kor 3.19. «For da verden ved sin visdom ikke kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap», 1 Kor 1:21. «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft». 1 Kor 1:18.
Gud har gode ønsker for oss, «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse». 1 Tim 2:4. Han vil så gjerne redde oss fra en evig fortapelse. Men det avhenger av at han får vårt JA.
Men hva er tro? Den norske form for tro er f. eks: Jeg tror det blir fint vær i morgen. Altså noe vi ikke kan si med sikkerhet. Bibelsk tro derimot er «full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser», Hebr. 11:1. Hvordan får men denne troen? Mange har sagt, at dette er noe vi må få fra Gud, noe som ikke hvem som helst kan få. Men det stemmer ikke helt. En søndagsskole klasse ble spurt hvordan Jesus kommer inn i våre hjerter, og en liten jente svarte slik: -Han kryper inn gjennom ørene og inn til hjertet vårt. Dette var faktisk et meget godt svar selv om teologene ikke ville formulert det slik. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord» sier Rom 10:17. Det at vi leser eller hører Guds ord forkynt skaper altså frelsende tro. Litt etter litt begynner en å se at: Dette er jo sannheten! «Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere», Joh 8:32.
Frelsende tro gir hvile, trygghet, glede og fred. Av og til må en spørre seg selv hva en stresser og maser med i hverdagen. Er livet bare arbeid stress og mas, spør noen? Det er ikke galt å ha et arbeid å gå til. Faktisk er det en velsignelse. Men det er viktig å sette alt i rette perspektiv. Et liv uten frelsende tro er et fattig liv. Et liv i tro på Jesus Kristus som vår frelser er det rikeste som finnes.

Hvis du ønsker å tro, men ikke får det til, har vi dette rådet til deg: Be en kort bønn til Jesus Kristus om at han skal åpenbare sannheten for deg. Begynn å les i Johannes Evangelium fra kap 1 og les alle de 21 kapitlene. Hvis du gjør det av et ærlig hjerte, garanterer vi at du vil bli positiv overrasket. Du vil merke at det du kanskje ikke trodde på før, nå begynner å bli en realitet. Jesus Kristus, som du har hørt om, som døde for våre synder, lever faktisk i dag! «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem», Hebr. 7:25.


I fengsel for å vitne om Jesus – En sann historie
Til tross for at Himachal Pradesh er en av de minst korrupte statene i India ble Shalif Komar kontaktet av politiet og bedt om å betale 32.000 rupier. Hvis ikke måtte han tilbringe de neste fire ukene i fengsel. Ifølge den unge evangelisten skal hendelsen ha funnet sted i august. Han står bare to meter unna meg, og virker avslappet når han forteller. Via en tolk beskriver han hendelsen som et mirakel. Noen dager før Shalif møtte politiet som krevde penger av ham skal han ha fått en tanke. Han beskriver det som en tiltale fra Gud.
– Gud sa til meg at jeg skulle gå i fengsel og gi mitt vitnesbyrd til fangene. Så da politiet truet med fengsel hvis jeg ikke betalte grep jeg sjansen til å bli fengslet, forteller Shalif. Myndighetene mente Shalif burde bruke 15 minutter til å tenke på muligheten til å betale, men den unge inderen trengte ikke betenkningstid. Han var klar til å gå i fengsel. Men fengselet var verre enn Shalif hadde kunnet forestille seg.
– Jeg ble sjokkert. Det var store murer, og på en av dem stod det skrevet: Her er synd, men ingen syndere. Sengene var små og stedet var fryktelig skitten. Luften var tett, og jeg hadde problemer med å puste. I tre-fire dager slet jeg med luften der inne. Og grønnsakene vi fikk til å spise smakte ingenting, de var fulle av vann, forteller Shalif. De innsatte trodde først at mannen var advokat eller en myndighetsperson fordi han var kledd i en hvit skjorte og en svart bukse. Men fordi Shalif forkynner om Jesus går han gjerne pent kledd.
De innsatte ville gjerne vite hvorfor han var blitt fengslet. Shalif fortalte dem at han hadde nektet å betale 32.000 rupier til politiet. Flere av de innsatte var mordere og noen hadde sittet inne i ti år allerede. Jeg ble plassert med folk som hadde tatt livet av sin kone, søsken eller andre familiemedlemmer, forteller Shalif.
Så spurte de ham hva han jobbet med. – Jeg fortalte dem at jeg fulgte Kristus. Da sa de: Å, ja, du er en sånn som skal forsøke å få folk til å bli kristne? Jeg svarte: Nei, jeg forteller bare historien om hvordan jeg møtte Jesus. Shalif ble deretter satt til hardt arbeid. Han brukte mye tid på å vaske stedet fordi det var svært skitten der. – Det var tøffe forhold så jeg ba til Gud. Da minnet han meg på at han hadde sendt meg hit for å tjene menneskene her.
En natt skal en av de innsatte ha betrodd seg til Shalif og fortalt at han hadde drept sin egen mor.
– Jeg delte Guds ord med ham slik jeg gjorde med mange andre de kommende dagene. Flere gråt og ville begynne å følge Jesus. Etter 25 dager hadde 35 innsatte og fem vakter tatt imot Jesus som sin frelser, forteller evangelisten. Han fikk fraktet bibler til fengselet og delt dem ut til de ansatte. På den nest siste dagen av fengselsoppholdet bestemte Shalif seg for å oppsøke fengselsdirektøren og fortelle ham om Jesus.
– De innsatte advarte meg og sa: Han er en hard mann. Ikke gå inn til ham, han kommer til å slå deg. Shalif ønsket likevel å vitne for fengselsdirektøren, så han sa til sine nyomvendte: Gud er med meg. Så gikk han og ba. – De andre fangene var sikker på at jeg kom til å få juling. Jeg banket på døren til direktøren og spurte om jeg kunne få ti minutter sammen med ham. Han svarte at jeg kunne komme. Shalif introduserte seg og fortalte at han bare hadde en dag igjen av soningen, så var han en fri mann.
Fra avisen DAGEN, (fortsettelse i neste brev).

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 4 – 23 April 2014 3. Årgang

«Han er oppstanden, som Han sa» Matt 28:6

Jahn Otto Johansen, som var NRK sin Moskva-korrespondent fra 1975-1977, skriver at han besøkte Russiske kirker i påskehøytiden, den gang det ikke var så enkelt å være troende i Russland. På påskeaften og i dagene etterpå hilste russerne hverandre med «Christos voskrese» (Kristus er oppstanden) og fikk til svar sammen med voldsomme kyss, «Vo istinu voskrese», (Han er sannelig oppstanden).
Påske betyr «forbi gang», og den første Påske ble feiret for ca. 3490 år siden. Israelsfolket hadde oppholdt seg i Egypt i 430 år. De siste 400 årene som slaver under egypterne. De ropte til Gud om hjelp til å bli fri Faraos tyranni. Gud reiste opp Moses, en av deres egne til denne oppgaven. Han ble deres fører. Han skulle frelse dem fra fangenskapet. Med mange tegn og under, gjort av Gud, prøvde Moses å bevise for Farao at Gud ville frelse folket fra hans dominans, og la dem få reise til Kanaan landet, det som vi nå kjenner som Israel. Farao forherdet sitt hjerte, og ville ikke gi sine slaver friheten. Det største og viktigste mirakelet stod for tur. Gud sa til Moses at hver familie skulle ta et lam, et lyteløst lam, dvs. et lam uten noe som helst skavanker. Det skulle de slakte på et bestemt tidspunkt, den 14 Nisan, tilsvarende vår mars/april, (2. Mos Kap 12).
Påskelammet skulle slaktes «mellom de to aftenstunder», dvs. kl. 3 om ettermiddagen. Så skulle de ta lammets blod og stryke det på dørkarmene i huset de befant seg. For Gud ville sende en engel som skulle drepe den førstefødte sønnen i hver familie i hele Egypt. Men hvis engelen kom til et hus med blod på dørkarmene, ville den PASCHA, (gresk) dvs. passere, eller gå forbi, og ingen ville bli drept.
Ca.1480 år senere i historien sendte Gud en annen frelser. Han levde i Israel i 33 år. Slik Påskelammet, på Moses sin tid, ble til redning og befrielse fra Farao, ble Jesus vårt Påskelam til redning og befrielse fra Satans makt, for oss som tror dette. Det blodet som rant på Golgata korset, når vårt Påskelam ble slaktet, ble vår redning. For med sitt eget blod betalte Jesus Kristus for våre synder, og har gitt oss evig liv, vi som tror på Hans navn. «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd», 1. Joh brev 1:7. «For vårt påskelam er slaktet, Kristus», 1 Kor 5:7.
På Moses sin tid, sendte Gud en doms engel og drepte den førstefødte sønnen i hver familie. En gang i fremtiden vil det også komme en dom hvor hvert menneske må stå til ansvar for sitt liv. Da vil «de døde bli dømt etter det som var skrevet i bøkene. . .», Joh Åpenbaring 20:12. Det er bare den som er beskyttet av blodet som slipper unna den dommen. Les selv: «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn», Joh 3:18.
Gud bestemte ikke på forhånd hvem som skulle bli frelst og hvem som skulle gå fortapt! Men Han visste allerede før Han skapte jorden om du og jeg var av dem som ville akseptere Hans tilbud om frelse ved tro på Jesus Kristus. Du ser, tiden vi lever i nå, den er skapt. Den er bare en liten parentes. Før tiden ble skapt, var evigheten, og når tiden er omme, da fortsetter evigheten, og det i det uendelige! «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet», Joh 5.24.

Åh, hvor viktig Påsken er for oss. Tenk det var en som var villig å dø i mitt sted. Vårt Påskelam er slaktet! Så kan vi glede oss hver dag for det som skjedde i Påsken. Men la oss ikke glemme at det var for våre synder han led! Han døde for å sette oss i frihet. Men, det var ikke bare det at Han døde: «Han er reist opp til vår rettferdiggjørelse», (Rom 4:25). «Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder». «Men nå er Kristus reist opp fra de døde…», (1 kor 15:17,20), og sitter i dag «ved Majestetens høyre hånd i det høye», Hebr 1:3. Han er vår talsmann hos Faderen: «Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige», 1. Joh brev 2:1. Jesus Kristus er vår advokat, en som taler vår sak i himmelen hos Faderen. I tillegg er Han vår forbeder, en som ber for oss. «Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem», Heb 7:25. Må vi ikke glemme å takke Ham for det store under – at Han gav sitt liv for oss, for at vi skulle stå rett-ferdig-gjort for Gud. Hva betyr det? Jo, at vi allerede har vært for retten! Der ble vi dømt til evig fortapelse borte fra Gud. Men så var det en som stod frem og sa: Jeg tar dommen og straffen isteden for disse.
Det finnes hundredevis av profetiske forutsigelser, flere tusen år tilbake i tid som forteller at en dag skulle Gud sende en frelser for å fri oss ut av Satans makt. Den første Påske, på Moses sin tid, var et forbilde på det som skulle komme. Slik Israelsfolket ble befridd fra Farao, skulle vi bli befridd fra Satan.
Denne frelseren, Jesus Kristus, gjorde også mange mirakler. Han vekket opp døde, reiste opp lamme, og gav blinde synet igjen. Dette var forutsagt om Han allerede 750 år tidligere hos profeten Jesaja: «Han kommer selv og frelser dere. Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble», Jesaja 35:5-6. Det største underet av alle var at Han gav sitt liv som en løsepenge (betaling) for våre synder!
«Det var en som var villig å dø i mitt sted, For at jeg skulle leve ved ham.
Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred, Da han sonet min synd, det Guds Lam.
Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, Det ble naglet til korset med ham.
Hvilken byrde han bar da han sonoffer var Og tok bort all min synd og min skam!».


I fengsel for å vitne om Jesus – En sann historie –
Forts. fra forrige brev
– Deretter sa jeg til ham: Jeg er en Guds mann, jeg ber for mennesker, og Gud helbreder. Fengselsdirektøren spurte meg hva jeg ville. Jeg sa til ham at jeg gjerne ville be for ham, forteller Shalif. Overraskende nok gikk direktøren med på å bli bedt for. Shalif gjorde som han pleide, nemlig å be den som ville bli bedt for å reise seg.
– Jeg tenkte for meg selv: Hvordan kan jeg som innsatt beordre direktøren for fengselet å reise seg fra stolen sin? Så sa jeg: Vær så vennlig og kom fram til meg og lukk øynene. Direktøren kom frem og lukket øynene. Så ba Shalif for ham. Etter forbønnen spurte evangelisten hva fengselsdirektøren følte. – Han fortalte meg at han følte fred i sitt hjerte, og at en byrde var blitt løftet bort fra ham, forteller Shalif. Evangelisten hadde med seg en bibel i gave, og overrakte den til sjefen for fengselet. – Han kysset Bibelen og la den på skrivebordet sitt. Så sa jeg sa til direktøren: Jeg har fortsatt to minutter igjen av tiden min. Jeg vil gjerne spørre deg om en siste ting: Kan jeg få komme hit hver lørdag og ha møte med de innsatte?
Fengselsdirektøren skal da ha sagt at det egentlig var umulig i denne staten. – Men så sa han: Jeg ser at du er en Guds mann, så jeg vil gi deg tillatelse til å komme hit hver lørdag og forkynne Guds ord. Shalif fikk ta meg seg flere personer som kunne lede lovsang for de innsatte. Til slutt hadde direktøren et siste spørsmål. Han ville at evangelisten skulle be for alle de innsatte før han forlot fengselet dagen etter.
– Mange fanger var lei seg for at jeg måtte dra. Jeg forklarte dem at jeg ikke kunne bli, men at jeg kom tilbake. De sa til meg: Den kjærligheten du har vist oss disse ukene har vi ikke sett hos noen andre, ikke hos våre venner eller fra vår familie eller slektninger. De var fylt med takknemlighet, forteller Shalif.
Shalif Komar er i dag evangelist i den nordlige delen av India. Han har gått på en
bibelskole som får støtte fra norske misjonsvenner. Fra avisen DAGEN.

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 5 – 23 Mai 2014 3. Årgang

«Dersom du ble bedt om å gjøre noe vanskelig»
En god kunde som ringte meg for ca. 2 måneder siden hadde problemer med en dynamo. Dynamoen var levert for bare et år siden, og jeg spurte derfor en del spørsmål for å prøve å finne ut om det var der feilen lå eller ikke. Når jeg kom til spørsmål om viftereimen bad jeg vedkommende om å kjenne etter om reimhjulet kunne snues uten at det sluret. Men da protesterte han og sa, at det var nok ikke der feilen lå, for han mente at reimen var stram. Så det måtte nok være noe mer komplisert enn en slakk viftereim, mente han. Jeg mente at alle symptomene tilsa, at det likevel var der feilen lå, så jeg spurte: «Er det mye for deg å sjekke dette?» «Nei da, det kan jeg sjekke mens jeg har deg på tråden», fikk jeg til svar. Etter en liten stund, og med mobilen i ene hånden hørte jeg ham si: «Oi, oi, oi, her var det nok slakk reim ja». Da måtte jeg tenke på en historie om Na’aman, den Syriske kongens hærfører. Han også protesterte. Han hadde meget å si hos sin herre. Han var høyt aktet. Han var en veldig stridsmann, men spedalsk. Her er fortellingen:

«Syrerne hadde en gang gjort et herjetog og bortført en liten pike som fange fra Israels land. Hun tjente nå hos Na’amans kone. Hun sa til sin frue: Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok han fri ham fra spedalskheten. Na’aman gikk inn til sin herre og fortalte ham det og sa: Så og så har piken fra Israels land sagt. Da sa kongen i Syria: Dra dit! Så vil jeg sende et brev til Israels konge». –

«Han dro så av sted og tok med seg ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festkledninger. Han ga brevet til Israels konge, og i det sto det: Når nå dette brevet kommer til deg, så vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal fri ham fra hans spedalskhet. Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal fri en mann fra hans spedalskhet? Nå ser dere vel tydelig at han vil ha et påskudd til krig mot meg».

«Men da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet i stykker klærne dine? La ham komme til meg! Så skal han kjenne at det er en profet i Israel. Så kom Na’aman med sine hester og sin vogn og stanset ved døren til Elisjas hus. Og Elisja sendte et bud ut til ham og sa: Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren». (Men lik kunden med slakk viftereim, dette ble en for enkel løsning på problemet syntes han).
«Da ble Na’aman vred og dro bort og sa: Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte om og dro bort i vrede». (Heldigvis hadde Na’aman noen kloke tjenere).

«Men tjenerne hans trådte fram og talte til ham og sa: Min far! Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren! Så dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren». 2 Kongebok 5:2-14.
Spedalskhet er et bilde på synd i Bibelen. Alle mennesker er besmittet av denne «spedalskheten» som kalles synd. Til slutt fører den til død – evig død, adskillelse fra Gud. Men det finnes en måte å bli kvitt denne «spedalskheten». Det står at: «Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd», 1 Joh brev kap 1 vers 9.
Tror du dette, eller tenker du som kunden med viftereima, og lik den Syriske hærføreren: «Nei, dette blir for enkelt». Før du forkaster bibelens råd: PRØV DET! Prøv den enkle løsningen: Å tro på Jesus Kristus. Du blir da kvitt synden som gjennomsyrer deg. Men blir jeg helt syndfri da, spør du kanskje. I Guds øyne blir du det. Når du tror at Jesus Kristus døde for dine synder, da blir du rettferdiggjort ved tro. Hvis Satan deretter anklager deg, vet du likevel at: «Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd». Så lenge du lever her på jorden vil du være beskyttet av dette blodet. «Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag», Filip 1:6. Du selv vil nok fortsatt merke at du er en synder, men i Guds øyne er du ikke lenger det, for Jesus Kristus har tatt all din synd på seg. Han har betalt syndegjelden din. «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt», 2 Kor 5.17.
Er det vanskelig å stramme viftereimen? Nei, vanligvis ikke, men en må innse at det er der feilen ligger.
Er det vanskelig å bli frelst? Nei, heller ikke det er vanskelig, ja faktisk mye lettere enn å stramme en viftereim. Men mange gjør dette med frelsen så komplisert. Største problemet er at du kanskje ikke vil bli frelst! «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!», Apg 16:31.
Så til deg som allerede er frelst. Kanskje har du ett eller annet problem som tynger deg. Slik kan det være for oss, alle til tider. Da kan vi minne hverandre på dette ordet fra Herren: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!», Matt 11:28. Hvor trygt og godt det er å ha en å komme til med alt som ligger oss på hjertet!
Nå nærmer det seg tiden da vi som tror på Ham skal møte Ham i skyen. Det er den neste store åndelige begivenheten på Guds timeplan. «For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene», 1 Tess 4:15-18.
Åh, for en herlig fremtid vi har som tror på Jesus. Du som tror på Ham: GLED DEG! Du som ennå ikke tror: «På frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» 2 Kor 6:2b. I morgen kan det være for sent!


En fortvilet enke som ble spart fra å begå selvmord – En sann historie.
Hver søndags morgen etter morgenmøtet pleide pastoren og hans 11 år gamle sønn å gå til byen for å dele ut små kristne traktater. Denne spesielle søndags ettermiddagen, når tiden nærmet seg for å gå til byen, var det veldig kaldt, og regnet strømmet ned. Gutten pakket seg godt inn, i de varmeste og tørreste ytterklærne han hadde, og sa: «OK pappa, nå er jeg klar til å gå». Pastor-pappaen svarte: «Klar til hva?» «Pappa, nå er tiden kommet for finne frem traktatene våre og gå til byen for å dele de ut». Faren svarte: «Sønn, det er veldig kalt ute, og regnet fosser ned». Gutten så overraskende på faren sin og spurte: «Men pappa, går ikke folk til Helvete selv om det regner ute?» Faren svarte: «Sønn, jeg går ikke ut i dette været». Med et skuffet blikk svarte sønnen: «Pappa, kan jeg få lov å gå? – Vær så snill!» Faren nølte en stund før han sa: «Sønn, du kan gå. Her har du traktatene, men vær forsiktig». «Takk pappa», og med de ordene forsvant han ut dørene, ut i det kraftige regnet.
Denne 11 år gamle gutten gikk gjennom byens gater og banket på hver en dør han så, og han gav en traktat til alle han møtte i gatene.
Etter to timers vandring i det kraftige regnværet, var han søkkende våt, og hadde nå bare én eneste traktat igjen. Han stoppet på et gatehjørne og lette etter noen å gi den til, men gatene var helt folketomme. Han snudde seg til det første hjemmet han så, og beveget seg opp fortauet til hoveddøren hvor han ringte på.
Han ringte på flere ganger, men ingen åpnet døren for ham. Han ventet en stund, men ennå var det ingen som åpnet. Den 11 år gamle gutten snudde seg for å gå videre, men det var som noe hindret ham. Igjen ringte han på, samtidig som han banket kraftig på døren med knytte neven. Han ventet, og igjen kjente han at noe hindret ham fra å gå videre. Han ringte på en gang til, og denne gangen åpnet noen døren. En gammel trist
dame møtte ham. (Fortsettelse på neste side).

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 6 – 23 Juni 2014 3. Årgang

«Heller ikke jeg fordømmer deg»
En gruppe fariseere kom til Jesus en gang med en kvinne som de hadde grepet på fersk gjerning i hor. De ville teste hva Jesus ville si til slikt. Moseloven var klar, etter den skulle kvinnen steines til døde. Jesus sa da noen ord som forandret hele situasjonen: «Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne». Ingen av dem som stod der med stein i hendene, klar til å kaste på kvinnen, var uten synd. Det må ha vært et merkelig skue for dem alle, og spesielt for kvinnen som visste at hun hadde gjort noe galt. «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg» spurte Jesus henne. «Hun sa: ingen Herre». «Heller ikke jeg fordømmer deg». Og så legger Jesus til følgende ord: «Gå bort, og synd ikke mer!». Joh 8:3-11.
I Joh kap 4 leser vi om en annen kvinne Jesus kom i samtale med. Hun hadde også drevet hor. For at kvinnen skulle se, og innrømme at hun var en synder, sier Jesus til henne: «Gå og rop på din mann, og kom så hit». «Jeg har ingen mann» svarte hun. «Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din». (vers 7-42). Begge disse kvinnene omvendte seg til Gud i tro og fikk et evig liv. Begge sluttet med å begå slike synder.
Enten du er et menneske som har hatt fem eller ti partnere, eller enda mer: Jesu ord er de samme i dag: «Heller ikke jeg fordømmer deg». Men husk at Han også la til: «Gå bort og synd ikke mer».
En ekte og sann omvendelse til Gud har alltid dette med seg. En vender seg til Gud og bort i fra et syndig liv, bort i fra avgudene, samme hva slags avguder dette kan være. I ordet fra Herren ligger det mye trøst: «Heller ikke jeg fordømmer deg». Det er Jesu forsikring om, at ved å tro på Ham, og ta imot Hans tilgivelse, får jeg og du et evig liv. Dere som har erfart dette vet hva det går ut på. Det er det mest herlige en kan oppleve på denne jord – det å høre Jesus til, det å vite at en har fått tilgivelse for sine synder. Kong Salomon sier det slik; «For det finnes ikke noe menneske som ikke synder», 1 Kong 8:46. Paulus sier det slik: «Alle har syndet og står uten ære for Gud» Rom 8;23. Men takk og lov, det var jo akkurat derfor Jesus kom til jorden. Han kom for å dø for våre synder. «Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham», Jesaja 53:6b. En syndegjeld som vi aldri kan klare å betale selv.
Husk bare på en ting: I frelsen finnes det ingen egenkapital. Når vi skal ta opp lån for å kjøpe et hus, er det alltid spørsmål om hvor mye vi har i egenkapital. Men når det gjelder frelsen er egenkapital utelukket. Når den Herre Jesus hang på korset, ropte Han ut følgende ord: «Det er fullbrakt!», (TETELESTAI på gresk). Ordet TETELESTAI ble også skrevet på forretnings dokument på den tiden, og betydde at hele regningen var betalt. Vi kan derfor være sikre på at hele vår synderegning er allerede betalt. Jeg og du kan altså ikke legge noe til. Gud lar seg ikke manipulere. Han tar hele regningen selv. La oss derfor takke Jesus for at Han ordnet med hele frelsen. Han har betalt alt! La oss heller ikke glemme ordene som Jesus sa til kvinnen i Joh 8: «Gå bort og synd ikke mer». Den sanne omvendelse har dette innebygget i seg at vi får fra Gud en ny vilje til å gjøre det som er til behag for ham. Takk Herren i dag for Hans store gave!
Hver den som tror på Ham har evig liv, (Joh 3:16) og det evige livet begynner allerede nå.


En tilgitt synder – En sann historie.
Jeg vokste opp i et hjem hvor mor var en kristen, mens far ikke bekjente seg som en troende. Tidlig begynte jeg på søndagsskolen, og min mor lærte meg å be til Gud.
En gang mens jeg gikk på barneskolen, husker jeg at mor satte en nål på genseren min med teksten: Jesus elsker deg! Etter hvert ble jeg mobbet for dette, og fra da av ble jeg kalt Jesus. Dette var jeg ikke så glad for, så når jeg endelig var ferdig med barneskolen, og skulle begynne på ungdomsskolen, ble det en total forandring i livet mitt. Jeg gikk fra å være en engel til å bli en djevel. Som selvforsvar begynte jeg også å mobbe andre, og det var ikke få som fikk oppleve det. Jeg skulle vise de andre at jeg ikke var noen kristen.
De tre årene på ungdomsskolen var helt bortkastet. Jeg var opptatt av helt andre ting enn å lære, og dessverre så ødela jeg for mange av mine medelever som ønsket å lære. Likevel merket jeg Guds kall til omvendelse. Det var noe trygt og godt med det jeg hadde lært av min mor, og jeg visste at jeg ikke eide det livet hun hadde. Når jeg bare fikk gjort ferdig ungdomsskolen, ja da skulle jeg bli en kristen. Når de tre årene var over, begynte jeg å jobbe på skipsverftet i bygden. Men fortsatt kjente jeg hvordan menneske-frykten hindret meg fra å ta det valget jeg gjerne ville – å bli en kristen. Igjen ble dette utsatt, og jeg tenkte: Hvis jeg reiser bort, og begynner på skole, da skal jeg bli en kristen. Jeg begynte etterhvert på yrkesskolen. Men i helgene kom jeg hjem, og på den tiden begynte jeg også å drikke, øl, vin og brennevin. Etter to år på yrkesskole bestemte jeg meg for å dra til Bergen for å ta siste året som bilelektriker. På den tiden hadde tankene om Gud kommet langt bort. Jeg drakk stadig mer, og hele studielånet ble brukt til brennevin. Takket være min klassekamerat, fikk jeg bo i samme leilighet som han, og som regel var det han som ordnet med middag.
Et søskenbarn av meg som også bodde i Bergen kontaktet meg flere ganger, og lurte på om jeg ikke kunne komme på besøk. Jeg visste hva han ville. Han skulle jo frelse meg, tenkte jeg, og det ville jeg jo ikke. Etter gjentatte ganger hvor han ringte og inviterte meg, gav jeg til slutt opp. Vi er jo tross alt søskenbarn, jeg må jo for skam skyld besøke ham. Når jeg endelig kom, så lå bibelen hans oppslått på bordet, men under hele besøket sa han ingenting til meg verken om Gud eller Jesus. Men likevel, noe han sa festet seg i mitt sinn. Og jeg spurte meg selv: Hva med meg? Hva bruker jeg livet mitt til? Igjen merket jeg kallet, et kall fra Gud som jeg ikke hadde kjent på mange år.
Fra da av, søkte jeg alle muligheter til å komme i kontakt med andre kristne. Ved juletider samme året, ble alle fra Haram kommune, som studerte i Bergen, invitert til felles julemiddag. Til stede var også en prest fra Haram, og han gikk fra bord til bord og snakket med alle. Jeg husker hvordan jeg nærmest sugde til meg ordene han sa. Lengselen etter å få fred med Gud ble bare sterkere og sterkere.
En gang jeg var hjemme på Sunnmøre, fant jeg et Ny testamente og en kristen sang kassett. Jeg sa ingen ting til mor om dette. Men tilbake på hybelen begynte jeg daglig å lese Guds ord. Jeg hørte også på vitnesbyrd i den kristne nærradioen i Bergen. Jeg husker enda hvor jeg las og hørte, gråt og bad og lengtet etter fred med Gud.
Det var nå gått nesten et år siden jeg hadde snakket med presten, og jeg prøvde å oppsøke ham, men han var ikke hjemme de gangene jeg kom for å besøke ham. Det var da jeg ble klar over at det skulle være en konsert i Grieghallen. En kristen gruppe skulle spille og synge. Etter konserten var over, stod en av dem frem og spurte om det var noen som ville bli en kristen. Vi var ca. 40 stk. som den kvelden overgav oss til Gud. Jeg husker ennå ordet som han delte med oss fra Joh 5:24 da vi kom frem til scenen.
Når jeg gikk ut av Grieghallen den kvelden, merket jeg at syndebyrden var lagt av. Tenk jeg var tilgitt! Jeg som hadde levd et liv i synd og skam. Jeg hadde nok trodd på Gud en stund, ja kanskje nærmere et år, men det var den kvelden jeg ble satt i frihet. Fra den dagen av bekjente jeg meg som en kristen. Ja allerede neste dag, på arbeidsplassen, fikk jeg vitne om frelsen i Jesus Kristus. Jeg jobbet da hos Mathisen Auto, et Ford verksted i Bergen. Jeg hadde nettopp gjort ferdig service på en bil, og formannen og jeg skulle prøvekjøre bilen. Da fikk jeg fortalt ham at jeg hadde blitt en kristen. Til min store forundring tok han dette veldig positivt. Dette er nå over tretti år siden, og Herren har latt meg få oppleve mange ting i livet. Men en ting står for meg som en overskrift over mitt liv: Herren har alltid vært trofast, og jeg har en venn og bror som aldri vil forlate meg. Og jeg vet med sikkerhet: Han har tilgitt meg alle mine synder! ØSM.
Jeg var borte i fra Herren, Vandret blindt på syndens vei,
Spurte ikke etter Jesus, Som led korsets død for meg

Ref. Å jeg undres hvorfor Jesus, stanset meg og opp meg tok
Han forlot meg mine synder, Skrev mitt navn i livets bok.

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 7- 23 Juli 2014 3. Årgang

Begynne å tro på Jesus? Hvorfor?
Her er noen av grunnene til hvorfor du bør tro på Jesus:
«Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn», Apg 10:43. Den kanskje største fordelen ved å tro på Jesus er at vi får «syndenes forlatelse ved hans navn». «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved», Apg 4:12. Jesus er Guds egen Sønn, som frivillig kom til jorden for å ordne opp med vår frelse. Bibelen sier at hvis vi tror dette, får vi «syndenes forlatelse», dvs. tilgivelse for alle våre synder og et evig liv.
Alle mennesker som har levd før, og alle som lever nå, ja alle som noen gang kommer til å leve på denne jorden, vil en dag komme til å stå fremfor den levende Gud for å bli dømt av Ham. (Se bl. annet Johannes Åpenbaring kap. 20:11-15). Hvis Gud finner så mye som en eneste synd, er det nok til at himmelen blir lukket for et slikt menneske. For «intet urent skal komme inn i staden» Åp 21:27. Hvis du vet at du har gjort en eller flere synder i livet, kan du allerede nå vite utfallet av denne dommen. «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle», Jakob 2:10.
Men så kommer fordelen ved å tro. Hvis du er blitt en av dem som begynt å tro på Jesus som din redningsmann, vil du slippe å komme til denne forferdelige dommen. Dette løftet har vi svart på hvitt: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord (det gjør du nå) og tror ham (Gud) som har sendt meg, (Jesus) han (dvs. du) har evig liv. Han (dvs. du) kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet», Johannes 5.24. Er det en fordel å ha tatt imot frelsen? Ja, det kan du skrive opp!
Om dette var det eneste du oppnådde, var det likevel fullt ut verdt å begynne å tro på Jesus Kristus som din frelser. Men, her er flere fordeler. Mye, mye mer. Ja hvis alt skulle nevnes, ville det fylle en mengde bøker. Hva med denne fordelen: Du får et evig liv i himmelen med Gud og Jesus. Mens de som takker nei til frelsen, kommer til et sted med død (= adskillelse fra Gud) mørke, sorg, hat, bitterhet, smerte, lidelse og pine, så vil den som tror i stedet komme til et sted hvor det er lyst hele tiden. For «natt skal ikke være der» «Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer» Åp 21:4-25.

Noen mennesker, spesielt oss som har passert femti, begynner å tenke på og kanskje planlegge pensjonisttilværelsen. En viktig del av dette er pensjonssparing. Hvor mye kan vi få utbetalt etter at vi har sluttet i vanlig arbeid. Og dette kan være vel og bra. Vi skal være takknemlige for slike goder. Men hvor mange år gjelder det? Den offisielle pensjonsalderen er som kjent 67 år. Den gjennomsnittlige levealderen for kvinner og menn i Norge er ca. 81 år. Dvs. 14 år etter en blir pensjonist! Men hva er vel 14 år? Ja tenker vi 14 år tilbake i tid, så ser vi hvor fort tiden går. Hva slags jobb hadde du i 2000? Hva slags bil kjørte du? For 14 år siden befant vår familie seg i USA hvor vi begynte på bibelskole, og det føles som bare noen få år siden. 14 år er ikke lenge. Noe som er langt viktigere å planlegge enn pensjonisttilværelsen, er derfor det som kommer etterpå. For evigheten tar aldri slutt! Mange dør i ung alder, og mange får også en brå død.
Til slutt, her er enda en fordel ved å tro på Jesus: «For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning», Fil 1:21. Dvs. Det er godt å leve livet med Jesus her på jorden, men den dag jeg reiser bort fra dette stedet, så er det en vinning. Hva vil det si? Jo, da får vi som tror oppleve å komme til et underfullt sted, og vi får møte en underfull frelser, en som er glad i oss, ja en som elsket oss på en slik måte at han gav sitt liv for å redde oss. Han kjøpte oss fri fra vår dårlige ferd. Han betalte for alle våre synder, ikke med sølv eller gull, men med sitt eget dyrebare blod! «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam», 1 Pet 1:18-19.

«Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt», Heb 9:22.
Er det fordeler ved å tro på Jesus som vår frelser? Ja, bare fordeler. Jeg har nå kjent denne Frelseren i over 30 år, og hans bekjentskap blir bare mer og mer dyrebart for hvert år som går. Enda har jeg til gode å høre noen si at de angret på at de ble en personlig kristen. Men en kan høre mennesker som sier at de angret på at de ikke ble en kristen mye før. Du som vet at du nå stoler på Jesus som din frelser. Takk ham for at han har frelst deg! Du som enda tviler: Les i bibelen din, for da kommer troen. (Joh 20:31, Rom 10:17). Måtte ingen av dere være slike som ikke vil tro, for det er den eneste synden som det ikke er tilgivelse for.


Under fuglemors vinger – En sann historie.
Asbjørn Kvalbein forteller følgende historie:
Det hendte i Yellowstone nasjonalpark i USA. En skogbrann raste gjennom et øde område. Da flammene hadde lagt seg og jorden var blitt nedkjølt, dro skogvoktere ut i brann feltet for å se hva som hadde hendt.
En vokter fant en fugl som var nesten forsteinet i asken. Den lå der verdig og på en måte vakker ved foten av et tre. Han ble nesten kvalm av å se det tragiske som hadde hendt, og som med en refleksbevegelse snudde han fuglen rundt ved hjelp av en pinne. Men da oppdaget han tre små fuglunger som prøvde å stikke av fra gjemmestedet under den avdøde fuglemorens brente vinger.
Den kjærlige moren hadde skjønt at katastrofen nærmet seg, den forsto hvor farlig brannen var. Dermed hadde den samlet kyllingene sine i en liten grop ved foten av treet, og strakt ut vingene over dem. Fuglen visste at varmen og den giftige røyken kunne bli ødeleggende for dem alle.
Fuglemoren hadde hatt mulighet til å fly av sted til et tryggere område. En skogbrann kan sjelden ta igjen en fugl i flukt. Men hun nektet å svikte de hjelpeløse små. Da flammene feide inn under treet, ble den lille fuglekroppen forbrent til døde. Men hun lå der trofast til det siste. Hun var villig til å dø, for at de som lå under vingene hennes, kunne få leve.
En doms ild venter en gang i fremtiden. Men for oss som har tatt vår tilflukt til Jesus, og kommet inn under Hans reddende vinger, så trenger vi ikke frykte den kommende dom. For Han har gitt sitt liv for oss. Han døde i stedet for oss. Han tok vår dom på seg, for at vi ikke skulle fortapes men ha evig liv.
Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern, Salme 91;4. «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine», Joh 15.13


Johannes Evangelium Kap. 7 vers 15-27.
15. Judeerne undret seg og sa: Hvor har han skriftkunnskapen sin fra, han som ikke er opplært? 16. Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg. 17. Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv. 18. Den som taler av seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker hans ære som har sendt ham, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham. 19. Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven! Hvorfor søker dere å drepe meg? 20. Folket svarte: Du er besatt av en ond ånd! Hvem søker å drepe deg? 21. Jesus svarte og sa til dem: Én gjerning gjorde jeg, og dere undrer dere alle over den. 22. Moses har gitt dere omskjærelsen – ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene – og dere omskjærer et menneske på sabbaten. 23. Hvis nå et menneske blir omskåret på en sabbat for at Mose lov ikke skal brytes, blir dere da harme på meg fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på en sabbat? 24. Døm ikke etter synet, men fell en rettferdig dom! 25. Da sa noen av dem som bodde i Jerusalem: Er ikke dette han som de står etter livet? 26. Og se, her taler han fritt ut, og de sier ikke noe imot ham! Våre rådsherrer kan vel ikke ha erkjent at han virkelig skulle være Messias? 27. Men vi vet hvor denne mannen er fra. Når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 8- 23 Aug. 2014 3. Årgang

Du djerve kjempe!
Noen av dere som får disse brevene har begynt å tro på Jesus. Men kanskje er du en av dem som ikke har fortalt det til så mange enda, ja kanskje er det bare noe du foreløpig holder for deg selv. Det fortelles om Josef fra Arimatea. Han var en av Jesu disipler – men hemmelig, av frykt for jødene, (Joh 19:38). Du vet at det finnes en Gud, og at Jesus døde for dine synder, men du tør liksom ikke snakke med andre om det.
Det fortelles også om en mann som het Gideon, han fikk et kall fra Gud til å redde Guds folk, Israel, fra sine fiender. Gud kalte ham djerve kjempe, men egentlig var han ikke modig. Når kornet skulle treskes, pleide de å holde til på en høyde slik at vinden skilte agnene fra kornet. Agnene blåste bort, og kornet falt ned. I en tid da Israelsfolket lå under for sine fiender, fortelles det om Gideon at han holdt på med denne treskingen, men han gjorde det i vinpressen. Dvs. istedenfor å stå ute på en høyde, hvor vinden lett kunne skille agnene fra kornet, gjemte han seg, i frykt for sine fiender, inne i et rom hvor vinden ikke blåste. Kanskje måtte han blåse på kornet selv. Det ble i alle fall ikke effektivt. Så kom Herren, og sier til ham: Du djerve kjempe! Du modige soldat. Han var jo ikke akkurat verdens modigste soldat der han stod å gjemte seg for sine fiender. Men Gud så potensialet i Gideon. Han så, at hvis bare denne ynkelige mannen ble fylt med Guds Ånd og kraft, ville han bli en mektig soldat for Herren. Les mer om hans store seier i Det Gamle Testamentet i Dommerne bok kap 7.
Hør! Du er kanskje også en slags Gideon, en som tror på Gud, men som ikke tør si det til dine venner, naboer eller arbeidskamerater. En som ikke tør å stå frem åpenlyst og si: Jeg tror på Jesus som min frelser. Hør du mektige kjempe! Gud ser potensiale i deg! Han må bare få fylle deg med sin Ånd. Ta imot kallet i dag. Bli en Guds soldat. Det er bruk for deg! Gud ønsker å bruke deg til verdens største redningsaksjon. Vi skal få være med på å redde mennesker fra en evig fortapelse. «Noen skal dere tale til rette fordi de tviler, andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden», Judas brev vers 22-23.

Det er bare én ting som kan redde mennesker fra en evig fortapelse: De må få tilgivelse for sine synder. Og Gud ønsker å bruke deg som sin soldat og agent til å gå ut å fortelle denne gode nyheten til andre – at de kan få tilgivelse for sine synder og få et evig liv. Men kanskje du er redd for hva dine naboer vil si? Kanskje er du like redd som Gideon? Men Jesus sa til sine disipler: «Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende», Apg 1:8.

Hvis du ikke allerede har bedt denne bønnen, så bed nå: Herre Jesus, jeg ber deg – tilgi meg alle mine synder – Fyll meg med din Ånd – og la meg få være med i din store redningsaksjon – å redde mennesker fra en evig fortapelse – jeg overgir meg selv til deg nå, Amen.

Gud er ikke urettferdig så han skulle glemme, (Heb 6.10). I tillegg til at du får et evig liv av bare nåde, ved troen på Jesus som din frelser, får du i tillegg det som kalles nådelønn. Dvs. du får lønn hos Gud, når du kommer til himmelen, for det du har fått utført for ham her på denne jord. Du djerve kjempe! Bli en Guds soldat i dag. Dine medmennesker evige skjebne står på spill. Du må være med å redde dem for evigheten.
Josef fra Arimatea, var som nevnt ovenfor, en skjult etterfølger av Jesus, men da Jesu livløse kropp hang på korset, var det akkurat Josef som gikk og bad Pilatus om tillatelse til å ta Jesu legeme ned fra korset og gravlegge ham. Det er Gud som forandrer redde mennesker til modige kjemper. Slipp ham til også i ditt liv!
Tiden heretter er kort. Nå er dagene blitt som på Noas tid, og Jesus kommer snart igjen som han lovet. Ja, det kan skje når tid som helst. Alle trenger å få høre om ham som kom hit ned til jorden for å redde oss fra en evig fortapelse, ved at han gav sitt liv for oss. Alle trenger å få høre dette budskapet slik at de kan begynne å tro på ham. For ved troen får de evig liv. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv», Joh 3:16.
Å få tilgivelse for sine synder og et evig liv er det største vi som mennesker kan erfare. Det er den største gullgruven en noen gang kan komme over. Og det merkelige er, at desto mer du gir dette videre til andre, dess større blir det. «Det er saligere å gi enn å ta imot», (Apg 20:35).


Gift for en dag – En sann historie.
Går det an å gifte seg bare for en dag? Kan det ha noen mening å lage i stand et vakkert bryllup, når en vet at brudgommen bare har timer og dager igjen å leve?
En avisartikkel fra Amerika forteller en merkelig og gripende historie om et slikt kortvarig ekteskap. Det handlet om Danielle Starr og Anthony Mohney, som var gift bare noen timer. De ble mann og kone en dag, og så, dagen etter, døde Anthony av kreft.
Artikkelen forteller om hospice personalet, som planla bryllupet, og hvordan velvillige forretningsfolk ga alt som trengtes slik at dagen ble noe helt spesielt. Til og med gifteringene ble gitt.
Danielle hadde fått høre at Antony snart ville dø av sykdommen sin. Men hun hadde forsikret ham hvor høyt hun elsket ham. Hun sa til ham som hun var glad i: «Jeg vil heller bli gift meg deg, om så bare for én dag, enn ikke i det hele tatt.»
Når vi hører en slik fortelling, så gjør den inntrykk. Ja, vi kan komme til å felle en tåre.

Men så kommer noen spørsmål: Hvorfor tok de bryet? Hvorfor ville en gullsmed gi kostbare ringer? Hvorfor ga andre festmat til bryllupsbordet? Hvorfor stilte de opp, de som leier ut bryllupsklær? Hvorfor bry seg, når alle visste at en av hovedpersonene snart ville gå bort?

Svaret må vel bli: Det er noe som heter kjærlighet. Det handler om å gi glede til noen som har mye tungt å tenke på.
Pastor Ken Klaus, som har plukket opp historien om det kortvarige ekteskapet, trekker en linje over til Bibelen. Og da er det naturlig å tenke på Bibelens hovedperson, Jesus. Hvorfor kom han egentlig inn i denne verden? Som Gud visste han jo hvordan alt ville ende. Han visste at en venn ville bedra ham, han visste at han ville bli avvist, han visste at han ville bli slått, pisket, kronet med en tornekrone, og til slutt naglet til et kors.
Hvorfor kom Jesus, enda han visste at han kom til å dø?
Svaret er omtrent det samme som på spørsmålet om hvorfor bruden og brudgommen giftet seg, enda de visste det ville bli en kortvarig glede: De var forelsket. De var drevet av kjærlighet. Jesus elsket de menneskene han sammen med Gud Fader hadde skapt. Han ville vinne dem tilbake til seg.
Danielle elsket Anthony, hun var villig til å lide en hel del for å få være sammen med ham. Det samme med Jesus. Han elsket oss, han ønsket å være sammen med oss i evigheten.
Vi er ikke verdige. Vi har ikke mye livskraft i oss selv. Men på grunn av det som Jesus har gjort, kan vi bli tilgitt, frelst og tilbringe tiden med ham for bestandig. På grunn av det Jesus har gjort til frelse, er historien om Danielle og Anthony ikke over, den gjelder videre, så lenge evangeliet om Guds kjærlighet får lyde i denne verden. (Hentet fra Asbjørn Kvalbein sin webside).

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 9. 23 Sept. 2014, 3. Årgang

Hvem er de utvalgte?
Betraktninger fra Peters 1. Brev
«Peter, Jesu Kristi apostel – til de utvalgte», 1 Peter brev kap 1 vers 1.
Er det slik at Gud velger ut noen mennesker til å bli frelst, og noen til å gå fortapt? Nei, slik er det ikke. Guds ønske er at alle mennesker skal få høre om og kjenne sannheten, og bli frelst (1 Tim. 2:4). Flere steder i Bibelen står det likevel om en utvelgelse, og hva slags utvelgelse er det vi finner, f. eks i Efeserbrevet kap 1 vers 4? «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn». Legg merke til de 3 første ordene i dette verset: «For i ham». Dvs. i Jesus. Vi er altså utvalgt til å bli frelst i Jesus.
Det var en som forklarte dette slik: Tenk deg at du går gjennom en lang korridor. Der ser du en masse dører. På en dør står det Islam. På en annen står det Buddhisme. På en står det Vakttårnets organisasjon, på en annen står det Pavekirken. Ja en masse dører med ulike navn på forskjellige religioner. Så står det på en dør: Jesus Kristus. Du bestemmer deg for å gå inn gjennom den døren, og i det døren lukkes bak deg, snur du deg rundt og ser. På baksiden av døren ser du følgende tekst skrevet:
Du er en av dem som er utvalgt til frelse. Det var ditt valg. Det var du som bestemte deg for å gå inn gjennom den døren, og siden du gjorde det, er du av dem som ble frelst. Jesus sier det slik: «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst», Joh 10:9. «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg», Joh 14;6. Faderen sitter på sin trone i himmelen, og Jesus Kristus, hans Sønn, sitter ved Faderens høyre hånd. Hvis du har et ønske om å komme til himmelen en gang, der hvor Faderen er, da går veien via Jesus Kristus og ved troen på ham.
Peters brev sier videre om denne utvelgelse i vers 2: «Utvalgt etter Gud Faders forutviten». Det betyr at Gud visste på forhånd, lenge før denne jorden ble skapt – hvem som ville begynne å tro på Jesus – og hvem som valgte å ikke tro på ham. Gud vet derfor allerede nå, om du som leser disse linjene er en av dem som har sagt JA til Jesus, eller kommer til å si JA til Jesus. Han vet også om du er en av dem som sier NEI til Jesus.
Så står det videre i samme vers: «til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod», 1 Pet 1:2. Ja, hva i all verden kan vel dette bety? Renset med blod? Hvis en er uheldig og f. eks skjærer seg i fingeren, og får blod på en hvit skjorte, så er ikke den blodflekken så veldig enkel å vaske bort. Men hva kan det da bety at en blir renset med Jesu blod? Jo, dette er selvsagt billedlig tale. Dette med Jesu blod er et helt studie i seg selv. Hans blod er det eneste betalingsmiddelet for vårt syndige liv. Jeg og du er syndere. Ingen som har synd i seg eller på seg, kan komme til himmelen. Før noen kan komme til himmelen må derfor synden vaskes bort. Vi klarer ikke å fjerne vår egen synd. Og Guds regel er at hvis vår synd skal bli tatt bort må en annen betale for det. Siden jeg er en synder, kan ikke jeg betale for din synd. Og siden du er en synder, kan heller ikke du betale for min synd.
Men, og her kommer vi til det sentrale i troen: Jesus Kristus er av en annen slekt. Han er ikke av Adams slekt slik som oss. Han var derfor den eneste som hadde rent blod i årene. Han var den eneste som var kvalifisert til å betale for min og din synd. Guds regel er som følger: «Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt», Hebreerbrevet kap 9 vers 22. Slik var det i Det gamle testamentet da de ofret dyr for syndene de hadde begått. Forskjellen var, at på den tiden ble syndene bare tildekket. Men når Jesus døde, da tok han bort syndene. «Se, Guds Lam, som bærer bort verdens synd», Joh 1:29.
Han lever fortsatt i dag! Du som fortviler over deg selv og din synd; Hør de gode nyhetene: Jesus Kristus har tatt all din synd på seg når han døde på Golgata. Dette er den gode nyheten til deg!

Blant kannibalistiske hodejegere – En sann historie.
Don Richardson (født i 1935) er en Canadisk misjonær, bibellærer og taler som arbeidet blant stammefolk på Vest Guinea, Indonesia.
Richardson studerte ved Prairie Bible Institute og Summer Institute of Linguistics. I 1962 reiste han og kona Carol og deres syv måneder gamle baby til Vest Guinea for å arbeide blant en stamme som het Sawi. Folket der var kjent for å være kannibalistiske hodejegere. Med fare for å bli utsatt for malaria, dysenteri, hepatitt, og trusselen om vold, bosatte Don, Carol og deres barn seg i stammen hvor de bodde isolert fra den moderne verden.
I sitt nye hjem i jungelen, begynte Don og Carol å lære de innfødtes språk, et språk som var skremmende i sin kompleksitet, med 19 inndelinger for hvert verb. Med 8-10 timers språkstudier hver dag ble Don etter hvert dyktig i Sawi språket.
Richardson arbeidet for å finne en måte han kunne forklare evangeliet til de innfødte på. En måte de kunne forstå hvem Jesus fra Bibelen var. Men de kulturelle barrierene for å forstå og akseptere denne undervisningen virket helt uoverkommelige, inntil en dag da noe spesielt hendte som gjorde at de innfødte begynte å forstå begrepet om den stedfortredende Kristi forsoning.
Misjonær historikeren Ruth A. Tucker skriver: Etter hvert som Don lærte språket og levde sammen med disse menneskene, ble han mer og mer klar over hvor stor forskjell det var mellom de innfødtes livssyn og det Kristne livssynet. «I deres øyne var Judas helten, ikke Jesus. Jesus var bare lettlurt og til å bli ledd av. Etter hvert oppdaget Richardson noe i de innfødtes kultur som på en mye bedre måte forklarte evangeliet enn noe av det han selv hadde prøvd på. Det han oppdaget var konseptet om «Fredsbarnet».
Tre landsby stammer var i konstant kamp med hverandre på denne tiden. Don og Carol vurderte derfor å forlate området. Men det var godt likt av stammefolket, og for å beholde dem der, bestemte de seg for å slutte fred med sine forhatte fiender. Det var da Don og Carol fikk oppleve å se en seremoni som de ikke hadde sett før. Det gikk ut på at små barn ble utvekslet mellom de motstridende landsbyene. De fikk da være vitne til en mann som løp mot fiendens leir og bokstavelig talt gav sin sønn til hatede fiender. Mens Don observerte dette skrev han: «Hvis en mann faktisk gir sin egen sønn til sine fiender, ja, da må den mannen kunne være til å stole på!» Fra dette sjeldne bildet kom analogien av Guds offer av sin egen Sønn. Det var først etter denne hendelsen, når Don brukte dette til å illustrere evangeliet, at Sawi folket begynte å forstå undervisningen om Gud i himmelen. Han som gav sin egen Sønn Jesus Kristus som betaling for våre synder.
Og etter dette var det mange landsbyboere som begynte å tro på Jesus som sin frelser. Senere ble Det nye testamente publisert på Sawi språket. Carol behandlet nesten 2500 Sawi pasienter i tiden de oppholdt seg der.
Da Don og Carol Richardsons etter hvert forlot Sawi stammen ble arbeidet videreført av de innfødte og et annet misjonærpar som sammen tok seg av de innfødte. En menighet var dannet og ledere innsatt. Don og Carol begynte deretter arbeidet med analyseringen av et nytt stammespråk, nemnlig Auyu språket. Don sine bestselgende bøker har hatt en betydelig innvirkning på misjonsarbeid i mange land.


Johannes Evangelium Kap. 7 vers 28-32
28. Mens nå Jesus lærte i templet, ropte han ut: Dere kjenner meg, og dere vet hvor jeg er fra. Men av meg selv er jeg ikke kommet. Han som har sendt meg, er sannferdig – han som dere ikke kjenner. 29. Jeg kjenner ham, for fra ham er jeg, og han har sendt meg. 30. De søkte da å få grepet ham, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet. 31. Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? 32. Fariseerne hørte at folket mumlet slik om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte noen tjenere for å gripe ham.

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 10. 23 Okt. 2014, 3. Årgang

Hva vil det si å bli gjenfødt?
Betraktninger fra 1 Peters Brev (2)
«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde», 1 Peter brev kap 1 vers 3.

Hva vil det si å bli gjenfødt? I moderne religioner snakkes det også om å bli gjenfødt, og da definert som reinkarnasjon. Inkarnasjon betyr å bli ikledd et legeme. Re-Inkarnasjon betyr å bli ikledd et legeme på nytt, altså en gang til. I noen religioner tror man at i neste liv blir man f. eks en hund eller en veps eller et annet dyr.
Problemet med disse ny moderne religionene er at man mangler en autoritet. Bibelen er en autoritet en kan stole fullt og fast på. Selv om den har blitt oversatt menge ganger, og de forskjellige oversettelser kan variere noe.
Dødehavsrullene, som ble funnet nordvest for Dødehavet i perioden mellom 1947 til 1956 bekrefter hvor nøyaktig Bibelen har blitt avskrevet fra de originale manuskriptene. Slik har Gud bevart sitt ord i mange tusen år. «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå», Luk. 21:33.
«Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden – sju ganger renset. Du, Herre, vil bevare dem. Du vil vokte dem for denne slekt for evig», Salme 12:7-8.
Videre står det i 2 Tim 3:16 «Hele Skriften er innåndet (innblest) av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning . .». 2 Peters brev 1:21 sier det slik: «For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd».
Gud brukte mennesker som redskaper, men de var drevet av Guds Ånd, og slik ble Skiften gitt oss.
Bibelen er verdens mest solgte og leste bok! Og det finnes ingen annen skrift med en slik autoritet. Vi mennesker trenger en autoritet å forholde oss til – noe som ligger utenfor oss selv.

Noe annet som er meget spesielt for Guds ord er at det er levende ord. «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd», Heb 4:12. Med det menes at Gud bor i sitt ord. Skriften er ikke som en avis, som alt neste dag er uaktuell. Deler av Skriften er verdenshistorie skrevet på forhånd.
Tilbake til dette med gjenfødelse. Denne eneste gyldige autoritet vi har, og som er 100% å stole på, hva sier den om gjenfødelse? Å bli født på ny, (Joh 3:3) betyr egentlig å bli født ovenfra. Det er altså en gjerning Gud gjør. Det er Gud som gir evig liv til den som tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud», 1 Joh brev 5:1.

«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt», 2 Kor 5:17. Som sangeren sier: «Det kan ei forklares, men bare erfares hvor salig det er hos Jesus». Men vi må prøve å forklare det likevel, for Skriften sier en hel del om hva det vil si å bli født på ny. I Paulus sitt brev til Titus forklarer han det som «badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd», Tit 3:5. Det er noe Gud, ved sin gode Hellige Ånd gjør. En blir billedlig sett badet eller vasket ren av Den Hellige Ånd. En får vasket av seg sine synder, og det skjer idet en påkaller (ber til) Jesus.
I Peters brev sies det om den som er født på ny, at en er født av Guddommelig sæd. Den nye fødsel er noe Gud gjør med oss, hvis vi ønsker det. Mange sier at de ikke kan bli kristne fordi de ikke tror det holder. Men det er ubegrunnet frykt, for det er Gud som handler, og når han skaper noe nytt i våre liv, da holder det! Det eneste han trenger fra vår side er at vi gir opp motstanden.

Å bli født på ny er det samme som å bli et Guds barn. «Men alle dem som tok imot ham, (Jesus) dem gav han (Gud) rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn», «De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, (dvs. ikke av mennesker) men av Gud», Joh 1:12-13. Det skilles her mellom en fødsel av menneskes vilje, slik vi ble født inn i denne verden, og mellom den nye fødsel som er av Gud.
Apostelen Paulus sier i Efeserbrevet kap 2 vers 4 at problemet er våre «overtredelser og synder» og derfor trenger vi å bli født på ny. I Romerbrevet 3:23 står det at «Alle har syndet og står uten ære for Gud».
Vi syndere er åndelig døde, men når vi mottar åndelig liv ved troen på Jesus, så kaller Bibelen det for gjenfødelse. Da får vi et nytt forhold til Gud. Vi blir Guds barn, sønner og døtre.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette (frelsen) er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg», Ef. 2:8-9.
Den som blir et Guds barn / frelst / født på ny erfarer en åndelig fornying/gjenfødelse. En stoler på Jesus Kristus, han som betalte straffen for våre synder når han døde på korset. Han, den samme personen som døde for oss, er den samme som gjenføder oss slik at vi får evig liv. «Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord», Jakob 1:18.

Skuffelse ble til lettelse – En sann historie.
For om lag hundre år siden ville en skotsk familie emigrere til USA. Familien Clark, som de het, spinket og sparte i lang tid for å få nok penger til reisen. Endelig var pengene sikret og billettene betalt. Men en uke senere ble de rammet av en tragedie. Minstegutten ble bitt av en hund.
Bittet var ikke alvorlig, men rabies, eller hundegalskap, var ganske vanlig på den tiden. Dermed ble gutten isolert for sikkerhets skyld, og det skulle han være i to uker. Og båten dro av sted om bare én uke.
Faren ble både frustrert og sint. Han dro ned til havna for å se at båten forlot brygga uten dem. I dagene etter var han skuffet og i svært dårlig humør.
Men den 15. april i 1912 fikk han høre at skipet, Titanic, var sunket i Atlanterhavet, og mer enn 1500 personer var druknet. Nå ble holdningen hans forandret. At gutten var bitt av en hund, var ikke lenger en frustrasjon, men en velsignelse. (Klippet fra Asbjørn Kvalbeins webside)


Hvis du opplever noe vanskelig akkurat nå, ikke fortvil for det. Gud kan tillate vanskelige ting i våre liv, men det er fordi han alltid har himmelen i tankene. Problemene vi opplever her i livet kan ofte være skjulte velsignelser. Gud vet at livet vårt her på denne jorden bare er noen få korte år, mens evigheten, den tar aldri slutt. Det viktigste for oss er derfor å sikre oss et evig liv i himmelen. Ø.S.M.


Johannes Evangelium Kap. 7 vers 33-38
37 Men på den siste, den store dagen i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. 39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 11. 23 Nov. 2014, 3. Årgang

En uforgjengelig arv
Betraktninger fra 1 Peters Brev (3)
«til en arv som er uforgjengelig og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene», 1 Pet. Brev kap 1 vers 4

Dette er et løfte til alle dem som tror på Jesus Kristus som sin frelser. Vi skal få en arv som er uforgjengelig og uvisnelig. Og med det så menes noe som varer ved. Det som vi er omgitt av i hverdagen er forgjengelige ting, noe som ikke varer evig. Så las vi at denne arven «er gjemt for dere i himmelen».
Den som er ung tenker gjerne at himmelen – ja det er leeenge til en kommer dit. For den som er ung kan livet virke langt, for vanligvis har en ung person det meste av livet foran seg. Mens den som har passert 50 har vanligvis det meste av livet bak seg. Som jeg har nevnt før, hvis jeg får leve like lenge som min far, har jeg 25 år igjen å leve. Men hva er vel 25 år? Da må jeg tenke slik: Da er det ikke lenge til jeg får se Jesus. Jeg husker min mor sa det slik: Når jeg kommer til himmelen, skal jeg ta Jesus i hånden å si Tusen takk!
Kanskje noen av dere som leser dette syns at dette virker skikkelig trist. Det normale er jo at vi ønsker å fortsette leve her på jorden så lenge som råd. Ja slik har Gud skapt oss, og det er ikke noe galt i det. Det gjelder bare å ha den rette balansen. Jeg lever i verden nå, og vil gjerne gjøre det beste ut av det. Men samtidig vet jeg at livet her nede er relativt kort, og jeg kan derfor glede meg over at noe som er enda bedre venter på meg der oppe, en arv som er uforgjengelig og uvisnelig.
Hvordan kan jeg være sikker på at jeg havner der og ikke på det andre stedet, det grufulle stedet som kalles fortapelsen? Det korte svaret på det er: Jeg vet at jeg kommer til himmelen fordi Jesus Kristus har tatt på seg min synd og straff. Jeg har absolutt ingen egeninnsats eller egenkapital å tilby. Jesus Kristus ropte ut på korset: «Det er fullbrakt!». Det er det greske ordet «TETELESTAI». Innenfor handel betydde det ordet at gjelden var fullt ut betalt. Dette setter jeg min lit til fullt og fast. For den som ikke har erfart det kan dette virke både naivt og dumt. Tenk om det ikke holder! – Tenk om du tar feil! Men her har Gud ordnet det på en underfull måte.
Når vi tar skrittet fullt ut og tror/stoler på – at Jesus har ordnet opp for oss, da får vi en indre visshet. Teknisk sett kan dette ikke forklares – det må bare erfares. Bibelen har likevel ord på dette og sier: «Ånden (dvs. Den Hellige Ånd) selv vitner sammen med vår Ånd at vi er Guds barn», Rom 8:16. Derfor kan en som har begynt å tro være sikker på at det holder.
Så sies det videre i 1 Peters brev kap 1 vers 5: «Dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid». Når jeg skriver dette verset kjenner jeg på en stor indre glede. Tenk, det er Guds makt som holder meg oppe. For en uke siden skulle vi kjøre ei dame til flyplassen på Vigra. Solen hadde akkurat gått ned, og så fikk vi øye på månen som virket skikkelig stor, og som nærmest lå og hvilte på Gamlemsveten. Men nei, etter hvert steg den selvsagt og hang i løse luften.
Ja det er lett for at vi tar slike dagligdagse ting for gitt. Det sies i Kolosserbrevet kap 1 vers 16-17:
«For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham».
At alt består ved ham betyr at han holder hele universet i gang. Han som er stor nok til å opprettholde hele universet, Han er også stor nok til å holde meg og deg oppe.

«Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen (og kvinnen) som tar sin tilflukt til ham», Salme 34:9.

«For så har Gud elsket ___(ditt navn)____ at han ga sin Sønn, den enbårne, for at ___(ditt navn)____ som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv», Johannes 3:16


Forfatteren ble overbevist – En sann historie
Enkelte mennesker er berømt i sin tid for noe spesielt, men blir husket i ettertiden for noe helt annet. Det gjelder en mann som het Lewis Wallace, en militær leder under borgerkrigen i USA på 1800-tallet. Men ettertiden husker ham for at han skrev romanen Ben Hur, som ble lest verden over, og som ble ikke mindre kjent som kinofilm med store publikumstall.
Forfatteren Lewis Wallace har en interessant historie. En gang reiste han med tog sammen med Robert Ingersoll. Han var en berømt ateist. Ja, Ingersoll brukte mye energi på å reise omkring for å holde foredrag om at det ikke fins noen Gud. Mens de to mennene nærmet seg byen St. Louis, snakket de om det som Robert Ingersoll holdt på med for tiden: Foredragsturne om ateisme, der han åpent angrep det naive ved å tro på Gud.
Ingersoll sa: «Wallace, se på alle disse kirketårnene i St. Louis. For en sløsing med penger! Både du og jeg vet at Kristus aldri har eksistert. Noen må fortelle massene hvor tåpelig det er å tilbe en myte!»
«Ja, det er en skam,» sa Wallace og var enig.
Ingersoll fulgte opp med å si: «Kan ikke du skrive en bok og bevise for verden en gang for alle at Jesus Kristus ikke er noe annet enn en mytisk figur, og i hvert fall ikke Guds Sønn?»
«Ja vel,» sa Wallace, «Jeg tror jeg vil prøve det.»
Lewis Wallace brukte både tid og penger på å undersøke alle bevis han kunne komme over. Han leste tallrike bøker. Han undersøkte mange manuskripter. Han besøkte det hellige land. Og fremfor alt leste han i Bibelen.
Men det skjedde noe merkelig med Lewis Wallace. Dess mer han studerte og leste, jo mer oppdaget han fakta om at Kristus virkelig har eksistert. Han undersøkte enda mer grundig, og med større ærefrykt. Det han fant ut, kunne ikke gjendrives. Han kom til den konklusjonen at Jesus Kristus er en av de aller best dokumenterte personene i historien. Ja, enda mer: Wallace begynte å tro på at han er Guds Sønn.
Lewis Wallace begynte å tro på Jesus. Han skrev en bok om Jesus. Men budskapet ble helt annerledes enn han og Ingersoll først hadde tenkt seg. Alle som har lest Ben Hur, vet å verdsette det grundige forarbeidet som ligger bak, og den store respekten boken viser, ikke bare for den historiske Jesus, men for den Jesus som kalte forfatteren til tro. (Klippet fra Asbjørn Kvalbeins webside)


Johannes Evangelium Kap. 7 vers 39-46
39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort. 40 Noen i folkemengden sa da de hørte disse ordene: Han er i sannhet profeten! 41 Andre sa: Han er Messias! Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? 42 Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, byen hvor David var? 43 Det ble da splittelse i folket på grunn av ham. 44 Noen av dem ville gripe ham, men ingen la hånd på ham. 45 Tjenerne kom så tilbake til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit? 46 Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen!»

tilbake til topps ↑

Det Åndelige
Nr. 12. 23 Des. 2014, 3. Årgang

Derfor jubler dere av glede!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (4)
«Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser», 1 Pet. Brev kap 1 vers 6

En eldre mann fra Canada, som nå er død, sa det slik en gang: Hver gang vi finner uttrykket «Derfor» i Skriften, må vi alltid spørre «hvorfor». «Derfor jubler dere av glede», og vi må spørre: Hvorfor jublet de av glede? Det peker tilbake til foregående vers, som vi skrev om i forrige brev. De jublet av glede fordi de hadde en uforgjengelig og uvisnelig arv som var gjemt for dem i himmelen, og fordi de ved Guds makt ble holdt oppe ved tro.
Vi som lever i den vestlige verden har mye å være takknemlige for. Selv om vi syter og klager over mange ting, har vi uendelig mye å glede oss over. Noen av oss har likevel opplevd prøvelser i livet av ulike slag. Men hvis vi kan heve oss over dette, får vi en bedre livskvalitet.
Skriften lærer at grunnen til all elendighet i verden skriver seg fra syndefallet – menneskets ulydighet mot Gud. «Treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø (adskilles)», 1 Mos 2:17. Vår stamfar Adam gjorde et valg som fikk konsekvenser for hele slekten. Men heldigvis, Gud sendte en ny stamfar. I Skriften kalles Han for «Den siste Adam», (Jesus)
(1 Kor 15:45). Det er Ham vi nå snart skal feire. Ved tro på Ham blir vi podet inn på en ny slekt, og da får det noen helt nye konsekvenser for oss.
Denne personen, den siste Adam, (Jesus), rettet opp alt det gale den første Adam hadde gjort. Like lite som vi hadde noe med syndefallet i Edens hage å gjøre, like lite har vi ære av den redningsaksjonen den siste Adam (Jesus) utførte da Han tok hele verdens synd og straff på seg. Gud handler med stamfedre.
Men hva er vårt ansvar midt opp i dette? Bare én ting: Å tro det! Det finnes kun én eneste synd Jesus Kristus ikke har sonet (betalt for) og det er hvis vi ikke tror på Ham: «Synden (entall) er at de ikke tror på meg», Joh 16:9 (N78). Resten – alle mine og dine synder er tatt hånd om, men denne ene synd: Hvis vi ikke tror på Guds Sønns navn – det er tuen som velter hele lasset!
Troen på Jesus Kristus som vår frelser er derfor avgjørende for vår evige destinasjon. «Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud», Hebr. 11:6. «Men jeg får ikke til å tro», sier noen. Ikke fortvil, for det er det minste problemet. Det er et mye større problem hvis en ikke vil tro. «Troen kommer» sies det. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører kommer ved Kristi ord», Rom. 10:17. Når en hører eller leser Guds ord, da kommer troen. Troen er som et lite korn som blir plantet i våre hjerter. Det begynner å spire og vokse, og så gir det nytt liv – evig liv. Jesus sa: «Den som tror (stoler på) Sønnen har evig liv», Joh 3:36. Det trenges ingen helgardering. Nei, her kan vi satse alt på Ham. Hvorfor? Jo, fordi Gud kan ikke lyve! «Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av», Tit. 1:2. Han som er allmektig, kan ikke lyve! Han har sagt at vi blir frelst og får et evig liv ved troen på Hans Sønn, og det kan vi stole 100% på.
Da blir den «sorg i mange slags prøvelser», som vi las om, mindre avgjørende for våre liv. Vi ser fremover mot noe som er bedre. Et liv i himmelen, som aldri tar slutt.
Vi satt noen mannfolk i en bibelgruppe, for litt siden, og snakket sammen bl. annet om dette med himmelen. Hvis Gud virkelig hadde fortalt oss hvor herlig det er der oppe, – i Guds nærhet – da kunne en risikere at vi ikke hadde hatt lyst til å leve lenger her på jorden. Derfor har Gud, i sin visdom, for det meste holdt dette skjult for oss. Vi får bare ett lite glimt av det i Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring kap 21:
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer», v 1 «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort», vers 3-4

Selv om dere nå en liten stund . . . har sorg i mange slags prøvelser. Skriften kaller det «en liten stund». Og når vi har vært 70 000 år i evigheten, da skjønner vi hvorfor livet vårt her på jorden ble kalt «en liten stund».
Vi feirer nå Jesu Kristi første komme, samtidig venter vi også på Hans andre komme, (bortrykkelsen). Vi venter på «Hans Sønn fra himlene, Han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden som kommer», 1 Tess 1:10. I noen av de siste ordene i Bibelen, sier Han: «Ja, jeg kommer snart», Åp 22:20. «Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det», Joh 14:2a.
Den som ikke får til å tro er det håp for. For troen kommer, som Bibelen sier, ved å høre. Men hva med dem som ikke vil tro? Ja for dem er det langt mer alvorlig. «De feige og vantro . . . deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død», Åp. 21:8. Her taler himmelens Gud noen alvorlige ord til oss. La oss tro det som det står.
Misforstått av legen – En sann historie (fra engelsk).
For mange år siden, da jeg jobbet som frivillig på et sykehus, ble jeg kjent med en liten jente som heter Liz som led av en sjelden og alvorlig sykdom. Hennes eneste sjanse til å bli frisk syntes å være ved blod-overføring fra hennes fem år gamle bror, som på mirakuløst vis hadde overlevd den samme sykdom og hadde utviklet antistoffer for å bekjempe sykdommen. Legen forklarte situasjonen til hennes lillebror, og spurte den lille gutten om han ville være villig til å gi sitt blod til sin søster.
Jeg så ham nøle et øyeblikk før han tok et dypt pust og sa: «Ja, jeg vil gjøre det hvis det kan redde livet hennes.» Mens blodoverføringen pågikk, lå han i sengen ved siden av sin søster og smilte, som vi alle gjorde, mens vi så hvor hun begynte å få fargen tilbake i kinnene. Samtidig så vi hvordan ansiktet hans ble blekere og hvordan smilet falmet. Han så opp på legen og spurte med en skjelvende stemme: «Vil jeg begynne å dø med en gang?» Ung som han var, hadde den lille gutten misforstått legen. Han trodde han var nødt til å gi alt blodet sitt til søsteren sin for å redde henne.


Jesus sier det slik: «Ingen har større kjærlighet enn at han setter sitt liv til for sine venner». John 15:13. Det var akkurat det Jesus gjorde, da han døde for våre synder! Før han ble født inn i verden som et lite barn, hadde han vært hos sin Far i himmelen. «Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen (Det gamle Testamentet) er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud», Hebr. 10:5,7.
Dette er vår aller største «julegave» noen sinne. Tenk, evig liv, uten å fortjene det, da Jesus betalte med sitt dyrebare blod. Gratis for oss, av bare nåde! «For så har Gud elsket verden at han gav Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv», John 3:16

tilbake til topps ↑