Det Åndelige Nr. 10. 29 Okt. 2017, 6. Årgang

Dere tjenere: underordne dere!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (38)

«Dere tjenere: underordne dere under deres herrer og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange», 1 Peter brev 2:18.

Selv om Bibelen aldri forsvarer slaveri, finner vi slaveri omtalt i ganske mange bibelavsnitt, både i Det gamle og i Det nye testamentet. En ikke uvanlig situasjon kunne være hvor noen kom i en gjeld situasjon, etter at familiens forsørger døde, og hvor den de var kommet i gjeld til, krevde at noen av barna skulle arbeide for dem til gjelden ble betalt. Se fortellingen om en enke i gjeld i 2 Kongebok kap 4.
En praktisk anvendelse av et slikt bibelavsnitt i dag, vil være å vise respekt overfor sin arbeidsgiver, for dem som har det, – «ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange.»
Vi finner en lignende formaning i Efeserbrevet kap 6:5-8. «Dere tjenere! Vær lydige mot deres jordiske herrer, med respekt og aktelse av et oppriktig hjerte, som mot Kristus selv. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men som Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet. Gjør deres tjeneste med et villig sinn, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at det gode som enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er trell eller fri.»
Bibelen er en underfull bok, og det anbefales sterkt å ikke gå glipp av den visdom og rettledning en kan få ved å lese denne boken. Først og fremst gjelder det visdom til frelse. «Og helt fra barndommen av kjenner du de Hellige Skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus», 2 Tim 3:15. Videre gjelder det den hjelp og rettledning som Skriften ellers kan gi oss.

Vi har nå sett på et bibelavsnitt som forteller om å vise respekt for våre herrer. La oss se på et bibelvers som nesten kan se ut som det sier det motsatte: «Bli ikke menneskers treller», 1 Kor 7:23b. «Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det», vers 21.
Hva blir en praktisk anvendelse av dette avsnittet, siden slaveriet er avskaffet? Jo, det finnes fortsatt mange typer slaveri, også her i Norge. En kan bli andre menneskers slave hvis en f.eks. blir nødt å gjøre det samme som andre, eller kle seg likt alle andre. Vi vet at dette er veldig utbredt f.eks. på skoler. Hvis en elev skiller seg ut på en eller annen måte så resulterer det ofte i mobbing. Mobbing forekommer også på arbeidsplasser. Den som er sterkest er den som tørr å stå alene. Den som er veik, må følge mengden.

Å begynne å tro på Jesus Kristus som sin frelser, er å være annerledes. Det koster litt å følge den Herre Jesus. Han sa det slik: «Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel», Luk 14:27. Paulus sier det slik: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet», Rom 1:16. Det ønsker heller ikke undertegnede å gjøre. Hvorfor skulle jeg skamme meg ved å kjenne himmelens og jordens skaper?

I bibelen leser en ikke bare om begynnelsen, men der leser en også om slutten på vår eksistens på denne jord, og litt om det som skal skje videre på den nye jord. Verden går imot en helt forferdelig tidsperiode, en periode som totalt savner sidestykke. Les gjerne kap 6-19 i Bibelens siste bok. Det som står i disse 14 kapitlene kan være like rundt hjørnet. Det er grufull lesning om hvilke katastrofer som skal ramme denne jorden og menneskene som bor her, den som ikke har blitt hentet av Jesus i bortrykkelsen. (Se undervisning om dette på vår Youtube-kanal, på http://www.bibeltroskap.no) Men for den som tror på Jesus Kristus som sin frelser, så ser vi at det ender veldig bra. «For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!», 2 Kor 6:2.


Svigermor Evangelina sitt vitnesbyrd – En sann historie
Det jeg nå skal fortelle hendte i 2003. Etter to år på Bibelskole i Wisconsin, og ett år på Misjonsskolen i Ontario, Canada hadde familien vår et halvt års opphold i Norge, mens skolen i Canada hold på med siste byggetrinnet på den nye språkskolen. Min kone og jeg, sammen med våre 5 barn hadde nettopp kommet tilbake til Norge. Vi skulle oppholde oss i Norge fra Januar til August, og da passet det bra at svigermor og svigerfar fra Filippinene kom på besøk. Også denne gang, som før, hadde vi daglige stunder med kronologisk bibelundervisning, hvor vi gikk igjennom de mest kjente historiene fra Det gamle testamentet, og deretter Det nye testamentet. Vi husker godt svigermors reaksjon da vi kom til fortellingen om korsfestelsen. Hun ble sint på jødene fordi de drepte Jesus. Vi forklarte henne da at ikke bare Jødene var skyld i at Jesus ble drept, men at alle mennesker på jorden er egentlig medskyldige i det. For det var vår synd som gjorde at han måtte dø på et kors.
Mens vi studerte bibelen i lag, gikk vi igjennom betydningen av blodet i bibelen. Vi så at «blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det», (3 Mos 17:11) og videre at «uten blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt», Hebr. 9:22. Vi fortalte svigermor at dette prinsippet, som i første omgang ble praktisert ved at dyr ble slaktet, ble videreført i Det nye testamentet, og at når Jesus Kristus døde for oss, så var sauer og okser byttet ut med et menneske, han som døperen Johannes pekte på og sa: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!», Joh 1:29. Mens vi holdt på med bibelstudier en dag, hørte vi svigermor si til svigerfar: Egentlig, så er Jesus veldig viktig for oss. Du da, vil ikke du også tro på Jesus? Nå må du si din mening også. Og med det bekjente egentlig svigermor at hun trodde på Jesus Kristus som sin frelser.
Vi tenkte ikke så mye mer på hva svigermor hadde sagt, og når tiden kom da vi skulle reise tilbake til Canada, kjørte vi foreldrene våre til Romsdalen hvor de skulle bo hos en annen datter de siste månedene av sitt Norges opphold.
Noen uker etter at vi hadde kommet tilbake til Canada, og begynt på språkskolen, fikk vi telefon fra Norge. Med engang min kone tok røret, hørte hun på sitt morsmål: «Jeg er så glad for at Jesus Kristus har tilgitt meg alle mine synder.» Deretter siterte svigermor ene bibelavsnittet etter det andre utenat. Min kone ble bare stående å måpe. Dette var sannelig gode nyheter! Den Herre Jesus Kristus hadde virkelig gjort et verk i svigermors hjerte. Hun var virkelig blitt frelst! I tiden etter vårt siste norgesopphold hadde vi bedt Herren om en bekreftelse på om svigermor virkelig hadde blitt frelst eller ikke. Nå var vi ikke i tvil, dette var ekte. Dette var bønnesvaret fra Herren.
Hvordan gikk det så med Svigermor videre? Jo, hun ble en glad kristen, og hun ble glad i sin bibel, som hun deretter leste daglig. Hun nærmest bodde i Matteus evangeliet. Og når et barnebarn ble født, var det ikke tvil om hva han skulle hete. Han fikk navnet Mateo. Og Jødene, dem hørte vi aldri et stygt ord om etter dette. Hva med svigerfar, ble han frelst? Svigerfar måtte igjennom sykdom og lidelse, med amputasjon av beinet etter sukkersyke. Siste månedene av sitt liv satt han i rullestol. Hans siste ord var at han var glad for at han hadde vært i Norge, og fått høre om Jesus. Ikke den store bekjennelsen, ingen sitering av bibelavsnitt, men en enkel tro på Jesus. Vi tror vi skal treffe igjen pappa Florentino også i himmelen. ØSM.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s