For dette finner nåde!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (39)

«For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig», 1 Peter brev 2:19.

Det finnes mye lidelse og urettferdighet i denne verden, det er det liten tvil i. Det dette verset forteller oss er at hvis noen lider urettferdig fordi en er Kristen, så finner det nåde hos Gud. Dvs. Det er som at Gud sier: Det du må gå igjennom av vansker og problemer her i livet, fordi du har valgt å følge meg, det vil du få lønn for engang i himmelen. «Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld. Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen», Luk 6:22-23.
Hvorfor er det så mye sorg og urettferdighet i verden, spør noen. Kan det virkelig finnes en Gud? Og hvis han finnes, hvordan kan han tillate alt det vonde som skjer, spør mange. Gud hater synden, men elsker synderen. Det korteste verset i bibelen vår står i Johannes 11:35, og det lyder slik: «Jesus gråt.» Dette skjedde i møte med døden, da en nær venn av Jesus døde. Siden Jesus Kristus er sann Gud, kunne han likevel overvinne døden. Han vekket Lasarus til live igjen. Og når Jesus selv døde, står det at «det var umulig for døden å holde ham fast,» Apg 2:24. «Den siste fiende som blir tilintetgjort er døden», 1 Kor 15:26. Dette betyr, at for oss som tror på den Herre Jesus Kristus, så skal døden en dag tilintetgjøres.
Død betyr adskillelse. Og for dem som ikke vil tro på Gud, så tvinger ikke Gud seg på, men da blir de evig adskilt fra Ham. Menneskets sjel slutter aldri å eksistere. Når Gud skapte sjelen, så skapte han den med en evigvarende eksistens. Hvis mennesker, etter dette korte livet er over, bare sover en evig ubevist søvn, som mange tror, ja da er døden lite å engste seg for. Men slik er det dessverre ikke. Det ser vi bl. annet klart i Lukas kap. 16, hvor en som er adskilt fra sin kropp (død), i fortapelsens lidelse, fortsetter å snakke.
Se forresten brevet «Det Åndelige» nr. 2, fra 2012, hvor spørsmålet om det som populært kalles gjenferd var tema, (www.bibeltroskap.no).
Vi møtte engang en eldre kvinne som var rasende sint på Gud, og når vi ville vite hvorfor, fortalte hun med tårer i øynene, om noe vondt som hadde skjedd med sine barn. De hadde blitt misbrukt av faren. Gud hater synden, og det vil derfor finne sted flere fremtidige dommer, den siste slik vi finner den i Johannes Åpenbaring Kap. 20. Og inntil da, kaller han mennesker til omvendelse. «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse», 2 Pet 3:9. Har du kommet til omvendelse enda? «Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag», 2 Pet 3:8.
Ingen sjanse til å rømme – En sann historie
Gary Tindles øyne søkte igjennom hele rettssalen. «Jeg må prøve å rømme herfra.»
«Det må la seg gjøre å komme seg ut fra her.» Han hadde blitt stilt for retten for ran, og stod fremfor dommer Armando Rodriguez. Det var intet håp, ikke engang hans beste unnskyldninger kunne hjelpe ham. Han var skyldig, og alle visste det. Han måtte forsøke å rømme før dommen ble vedtatt. «Kan jeg få lov å gå på toalettet?», spurte Tindle med en ydmyk stemme. Hvordan kunne vel en dommer avslå en voksen mann som bad om noe slikt. Men Armando Rodriguez hadde vært dommer i rettssystemet i California lenge nok til å tenke ett skritt lenger frem enn de kriminelle.
Han gav Tindle lov til å gå på toalettet – men ikke uten en væpnet eskorte, og en nøye bevoktet dør.
Dette var ikke den første personen som hadde prøvd denne rømningsplanen, og det ble trolig heller ikke den siste. Inne på toalettet, med en låst dør, begynte Tindle sitt hjerte å banke hardere. Han strekte seg opp etter rørene som hang lavt under taket, og klarte å klatre høyt nok til å få lettet av en takplate med den ene hånden, mens han holdt seg fast med den andre. Det var akkurat som forventet. Det nedsenkede taket gav akkurat nok høyde til at en person kunne krype bortover langs taket. Så forsiktig og så stille som han greide, krøp han langs taket mot bygningens sørside. Han klarte å krype ca. 10 meter bort gjennom taket, men så hørte han plutselig en svak lyd. Før han visste ordet av hva som var i ferd med å skje, løsnet takplaten under ham, pga. vekten av kroppen hans, og han landet pladask på gulvet i rettssalen til dommer Rodriguez.
Alle eksempler på rettferdighet som vi ser i vår verden i dag peker på den ene og alene rettferdige Gud – Han som er Himmelens og Jordens skaper. Som syndere blir vi avslørt, og vår egen skyld blir åpenbar. Vi også prøver å rømme. Mange prøver å rømme fra Guds rettferdige hånd, men ender opp med å komme tilbake til utgangspunktet hvor de står ansikt til ansikt med sin skyld og sin synd. Gud må handle rettferdig med saken om synd, enten gjennom sin dyrebare Sønns offerdød eller ved evig straff. Valget vårt bør være åpenbart!

Da tidens fylde kom!
«Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår», Gal 4:4-5.
«Og hun fødte sin Sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det var ikke rom for dem i herberget», Luk 2:7.
«Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv», Luk 2:21.
«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn», Joh. 1:11-12.
«Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved», Apg 4:12.
«Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn», Apg 10:43.