Men de skal gjøre regnskap . . .
Betraktninger fra 1 Peters Brev (71)                                              

«Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde», 1 Peters brev 4:5

Bibelen taler både om dommen for den store hvite trone, og dommen for Kristi domstol.
Hva er forskjellen på disse to domstolene? Jo, det kan forklares slik: Det er forskjell på en domsavsigelse i høyesterett og en domsavsigelse i Holmenkollen. Den ene dommen er en domsavsigelse til fordømmelse. Den andre dommen er en domsavsigelse hvor lønnen for de frelste utmåles.

Hva slags regnskap er det apostelen Peter taler i verset ovenfor?  Og når tid skal det skje? Den Herre Jesus sier noe lignende i Matteus kapittel 12: «Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag», v36.

Ikke bare store synder skal det holdes regnskap for, men også små. «Hvert unyttig ord» las vi. Og dette skal skje «på dommens dag.» Denne dommen som den Herre Jesus refererer til her er dommen for den store hvite trone, og den finner vi omtalt i Johannes Åpenbaring, Bibelens siste bok:
«Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger», Johannes Åpenbaring kap 20 vers 11-12.

Hva skjer med de som skal dømmes foran denne domstolen?  Vers 15 gir svar: «Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

     Ofte når jeg er i samtale med mennesker som ikke bekjenner seg som personlig kristne, så svarer de som følger når den kommende dom nevnes: «Ja, men Jesus døde jo for våre synder.» Med andre ord: Siden Jesus døde på korset for våre synder, så slipper vi noen dom.

Dette er jo et helt riktig svar, men problemet er, at for mange som svarer dette, så har det likevel ingen personlig betydning. De har tydeligvis hørt evangeliet en eller flere ganger, «Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi de ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det», Hebreerbrevet 4:2. Med andre ord så var det bare en teori.

Er det så noen mulighet for oss mennesker å unnfly den kommende vrede? Jo, det er faktisk det. Og her er oppskriften på det. Det er for øvrig det første bibelverset som noen delte med meg da jeg som 20-åring ble frelst i Grieghallen, 1 Oktober i 1983. Legg nøye merke til hva dette verset sier: «Sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet», Johannes 5:24.

     «Den som hører mitt ord», det er det du gjør når du leser dette brevet, eller når du hører en tale. «Og tror på ham som har sendt meg», vil si: At vi tror på Gud, som sendte Jesus til jorden for å dø for våre synder. «Han har evig liv», dvs. i det øyeblikket vi begynner å tro på Jesus, så skjer underet: Vi får evig liv. Vi trenger ikke å vente til døden. Det evige livet begynner i samme øyeblikk som vi begynner å tro på Gud og på Jesus, som vår frelser. «Han kommer ikke til dom.» Hvis vi tror på Jesus, så betyr det i praksis at Jesus har tatt vår dom, og vi selv skal slippe å stå for den store hvite trone å ble dømt etter våre gjerninger.

Finnes det, i det hele tatt, ingen dom for den som kaller seg kristen da?  Jo, 2 Kor. 5:10 sier: «For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol.» Dette er en annen domstol. Leser vi nøyere etter om denne domstolen ser vi fra 1 Kor 3, at det her ikke er tale om en domstol til fordømmelse, men en domstol til belønning. Det står nemlig om å få eller å miste lønn. Den som har tatt imot Jesus, tror på ham, og har blitt frelst, vil få evig liv helt gratis, og i tillegg få lønn for det en har utrettet for Herren her i livet. «For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verk dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist mot hans navn . . », Hebr. 6:10.

Som allerede nevnt: Det er forskjell på en domsavsigelse i høyesterett og en domsavsigelse i Holmenkollen. Den ene dommen er en domsavsigelse til fordømmelse. Den andre dommen er en domsavsigelse hvor lønnen utmåles. Og slik er det i Guds rike også. Hvilken domstol vil du stå for?

 

Avsløringen!  – De skjedde i tollen på en svensk flyplass (før 1990)

Jeg lå under campingvognen min og holdt på med en reparasjon. Da hørte jeg en røst som sa: «Søndag morgen kl. 5.00, utgang 9». Jeg krøp fram for å se hvem det var som snakket til meg. Men da jeg ikke så noen, krøp jeg inn under campingvognen igjen og fortsatte arbeidet. Men snart hørte jeg igjen den samme røsten og de samme ordene. DA skjønte jeg at det var Herren som talte til meg (slik jeg ved enkelte anledninger før har fått erfare).

Senere fortalte jeg min hustru hva Gud hadde talt til meg mens jeg lå der under campingvognen. Av særlige grunner ble det da klart for oss at dette oppdrag måtte gjelde en bestemt flyplass. Ved ukens slutt, gjorde jeg meg derfor klar, slik at jeg kunne rekke frem til den tid det var sagt meg . . .

Natten før jeg skulle dra, hadde jeg en drøm Jeg så for meg kofferter og bagger som ble åpnet – og at det ble plukket ut små hvite pakker . . . Da ble det klart for meg at dette hadde noe med smugling å gjøre – sannsynligvis av narkotika.

På veien til flyplassen kom en rekke tall så sterkt for meg. Jeg stanset da bilen og skrev dem ned. Det dreide seg om 8 tall fra 3 til 104. Da jeg kom til flyplassen, oppsøkte jeg tollsjefen og fortalte ham at det ville komme noen med et fly kl. 05.00 til utgang 9, og at disse ville prøve å smugle med seg ett eller annet i små hvite pakker.

Da jeg også fortalte ham at det var Gud som hadde talt til meg om dette, ble han – mildt sagt, meget betenkt. Og han utbrøt: – Gud fins jo ikke!  – Dessuten kommer det ikke noe fly hit kl. 05.00 i det hele tatt.

Om jeg hadde vært usikker før, ble jeg det enda mer nå. Men jeg bad ham i hvert fall å sjekke dette med flyankomstene enda en gang. Tollsjefen ringte da opp et kontor og fikk følgende beskjed: Jo! Det kommer et forsinket fly fra Malaga som vil lande kl. 05:00, og passasjerene skal benytte utgang 9.

Nå ble tollsjefen interessert. – Mener du vi skal gå igjennom bagasjen til alle? Spurte han. – Nei, svarte jeg, ta bare ut den tredje i køen, og deretter de som kommer i køen etter de nummer jeg har notert her på lappen.

Da flyet og passasjerene kom, fikk jeg stå bak et vindu og følge med. Tollerne plukket da ut 8 av de reisende – etter den rekkefølge jeg hadde notert. Og i bagasjen til hver og en av disse ble det funnet en liten hvit pakke – omtrent som en fyrstikkeske.

– Hvem var det du sa hadde fortalt dette til deg? Spurte tollsjefen skeptisk. Det var GUD, sa jeg – og etter dette tror jeg nok at også DU vil forstå at Han finnes! Dermed hadde jeg gjort min gjerning – og med takk i hjertet satte jeg kursen hjem igjen.
Av Gunnar Langvagen – gjengitt i tidsskriftet «Tro og Fakta.»