Nå undrer de seg . . .
 Betraktninger fra 1 Peters Brev (70)                                              

«Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere», 1 Peters brev 4:4

Disse som Peter skrev til hadde opplevd en radikal omvendelse. Tidligere, som ufrelste mennesker, hadde de levd et liv i utskeielser av forskjellig slag. Apostelen Paulus skrev noe lignende til menigheten i Korint. Først ramser han opp all den ugudelighet de hadde levd i, og sier at ingen som gjør slike ting skal arve Guds rike. Vi finner hele listen i 1 Korinter brev 6:9-10.  Deretter skriver han følgende: «Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd», 1 Kor 6:11.

Det var nesten ikke én synd de ikke hadde gjort, «men dere har latt dere vaske rene.» Hva er det som gjør at vi syndere kan bli vasket rene?  Jo, vi blir vasket rene i Jesu blod. Men nå vet vi jo alle at hvis vi får en blodflekk på f.eks. klærne, så er det vanskelig å få vekk den blodflekken. Ja, vi skal se på dette, for dette er en såkalt metafor, et uttrykk som blir brukt i overført betydning.

«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd», 1 Joh. brev 1:7. Og nå kommer forklaringen: Når Jesus Kristus døde på korset, så døde et menneske som selv var uten synd, og han døde for oss mennesker som er syndere. Vi som var skyldige gikk fri. Han betalte den straffen som jeg og du skulle betalt. Og betalingsmiddelet var hans blod, som er det samme som hans liv. Derfor kan vi si at vi har blitt renset ved hans blod.

Da jeg som 20-åring ble radikalt omvendt skjedde det noe av det samme som det Peter skriver. Det var noen som lurte på hvorfor jeg ikke ville fortsette å leve et liv som før, i festing, sus og dus. En kamerat sa det rett ut: Øystein, det er som om du er død!  Senere har jeg tenkt mye på den uttalelsen, som faktisk er 100% Bibelsk. Det er nemlig det som skjer når et menneske blir født på ny. Da er det samtidig noe som dør.
Bibelen sier det slik: «Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at synde-legemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden», Rom 6:6  Når Jesus døde på korset for snart 2000 år siden, så regner Gud på den måten, at på det samme korset, der døde vår syndige natur også. Videre står det: «Vi ble altså begravet med ham», vers 4.  «For den som er død, er rettferdiggjort fra synden», vers 7.

Er det slik at når en blir født på ny, så blir en plutselig syndfri?  Nei, dessverre, så er det ikke slik. Vi har fått en ny natur, men så lenge vi lever her på jorden erfarer vi fortsatt å ha den syndige naturen boende i oss. Det er som en innvendig borgerkrig. «For kjødet (den syndige naturen) begjærer mot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil», Galaterne 5:17.
Til og med Paulus bryter ut med følgende: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Svaret kommer like etterpå: «Gud være takk, ved Jesus Kristus vår Herre!», Rom 7:24-25.

«Og derfor spotter de dere», sier siste del av 1 Pet. 4:4.  Den som velger å tro på Jesus Kristus, og leve et liv som Kristen vil erfare spott. Det vil alltid være noen som spotter og som ikke vil ha noe med Kristendom, Kristus eller oss Kristne å gjøre. Den som forlater et liv i utskeielser, for Jesus navns skyld må altså regne med å bli spottet. Det er dette Jesus mener når han sier at vi må ta opp vårt kors og følge ham. Det er en viss lidelse i å kalle seg Kristen, å lide for Jesu navns skyld. Men når vi veier dette opp imot hva som engang venter oss, ja da er våre lidelser her i livet for lite å regne, ja selv for den som opplever tortur for sin tro. Paulus som erfarte tortur og ble steinet sier følgende: «For jeg er overbevist om at den nå-værende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal bli åpenbart på oss», Rom. 8:18.

Levende tro på jobben – En sann historie

I Misjonskirken Betlehem fantes det i min ungdom en original som het Skjold-Larsen. Han ble omvendt i «Mangs-vekkelses.» Skjold-Larsen var baker. Han jobbet i et kjellerlokale, og der vitnet han titt og ofte for sine arbeidskamerater.

En dag sprang det lekk et vannrør. Vannet fosset ut over gulvet og karene løp mot utgangsdøra. Alle gikk i tretøffler. Og da de sto i en klynge ved utgangen kom en av dem på at deres vanlige sko var plassert i et garderoberom innerst i lokalet. En av karene som ville drive litt ap med Skjold-Larsen sa: «Nå blir skoene våre våte, men du kan vel bare be til Gud at dine må være helt tørre.»

Skjold-Larsen – denne Herrens kjempe, løftet da sine hender mot himmelen og ropte: «Vis din allmakt du min Gud. La mine sko være knusk tørre, og la disse ugudelige menneskenes sko bli søkk gjennombløte.»

I samme øyeblikk som han hadde sluttet sin bønn med et rungende «Amen», kom skoene hans flytende på vannstrømmen. De sto knusk tørre på en plankebit, hvor de tilfeldigvis var blitt plassert da arbeidet startet om morgenen – og denne planken seilte støtt og sikkert like frem til det sted hvor den bedende mannen sto – mens hans arbeidskamerater var blitt like hvite i ansiktet som det hvetemelet de bakte av . . .

Fra en bok av Edin Løvås – gjengitt i tidsskriftet «Tro og Fakta.»

 

Himmelen – Hjem, kjære hjem (2) – av William MacDonald
Himmelsk solskinn

«Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved», Apg. 4:12

                                                     Herrens grunnleggende budskap

Vår Herres budskap var om seg selv. Han kom ikke bare for å forkynne evangeliet; Han er selv det evangeliet. Han kom ikke bare for å gi brød; Han sa: “Jeg er brødet.” Han kom ikke bare for å belyse; Han sa: Jeg er lyset. Han kom ikke bare for å vise døren. Han sa: “Jeg er døren.” Han kom ikke bare for å kalle en hyrde; han sa: “Jeg er hyrden. Han kom ikke bare for å peke på veien; han sa: “Jeg er veien, sannheten og livet.” – J. Sidlow Baxter

Johannes skrev ned disse ordene fra Jesus:
 «Jeg er veien og sannheten og livet.
 Ingen kommer til Faderen uten ved meg», (Johannes 14:6)

Påstanden om at Jesus er den eneste veien til Gud gjorde mennesker i det første århundre sinte. De ønsket å søke etter Gud på sine egne måter. De ville ha filosofier, sine guder og gudinner som legemliggjorde menneskelige lidenskaper og reflekterte menneskets bilde. Også i dag krever mennesker retten til å gjøre sine egne ting innenfor moral og religiøsitet. De avviser ideen om et absolutt.

Men Johannes var ikke opptatt av hva folk vil tro om Gud. Johannes var opptatt av virkeligheten. Faktum er at Gud har talt. Han har sagt, at det bare er i Jesus livet kan bli funnet.

Du eller jeg kan avvise det han sier, men avslaget vårt vil ikke endre virkeligheten. ”
– L.Richards