For derfor ble evangeliet forkynt . . .
Betraktninger fra 1 Peters Brev (73)                                              

«Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be», 1 Peters brev 4:7

Peter skriver her at «alle tings ende er kommet nær».  Apostelen Johannes skriver: «Mine barn, det er den siste time», 1 Joh. 2:18.  Mange undrer seg på følgende: Dette var jo skrevet for ca. 1955 år siden, hvordan kunne disse to apostlene si at det allerede da var «den siste time», og at «alle tings ende er kommet nær»? Svaret på det er at endetiden begynte ved Jesu oppstandelse.

Fra Pinsedag, da Den Hellige Ånd, som var lovet, kom til jorden, begynte Nådens tidsperiode, som vi lever i nå. Denne Nådens tidsperiode varer frem til det vi kaller «Bortrykkelsen», hvor Jesus skal komme og hente alle som er personlig kristne, slik 1 Tess kap. 4 vitner om.

Når Peter og Johannes, alt da, for 1955 år siden skrev at endetiden var begynt, så kan vi trygt si at vi nå befinner oss i enden av endetiden. Når bortrykkelsen av de som er personlige kristne har skjedd, kommer trengselstiden, en grufull tid som Bibelen sier skal vare i 7 år. På den tiden skal det stå frem en verdenshersker som kalles «Antikrist» og «Dyret.» Og «ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks», Joh Åpenbaring 13:17-18

Videre sier Bibelen at denne personen, som ofte blir karakterisert som en karismatisk politiker, vil få verdensherredømme i 42 måneder, dvs. 3,5 år. Det sier seg selv, at siden han får en forholdsvis kort tid til å regjere, så vil naturligvis mye måtte tilrettelegges allerede nå, før trengselstiden begynner.

Følgende er diverse tilretteleggelser som vi opplever sniker seg inn, litt etter litt:
* Vi går mot et pengeløst samfunn. Kontanter er det snart slutt på. Jeg er overbevist om, at om ikke lenge blir betaling med kontanter på butikker gebyrbelagt. Betalingskort og koder gjør det mulig for kriminelle å svindle. Et merke på hånden vil eliminere bort den type svindel. Systemet er allerede tatt i bruk.

* One World Order –  En ny verdensorden.  Verden skriker etter den sterke mann som kan komme å få orden på ting. Få slutt på krig, fattigdom og nød.  Dette vil helt sikkert bli noe av valgflesket til denne personen. På samme måte som Hitler, som hadde en enorm popularitet i begynnelsen av 30 tallet, så vil også Antikrist bli tatt imot med åpne armer. Det er en antikristelig ideologi som arbeider for dette i dag,
og Bibelen sier at Antikristens ånd var allerede kommet på apostlenes tid, (1 Joh. 4:3). I enden av endetiden vil dette tilspisse seg ytterligere.

* Falsk lære – Paulus skriver at forførende ånder og demoners lærdommer er noe som skal komme, (1 Tim. 4:1). Den Herre Jesus sa om tiden for Den store trengsel, at «falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under», Matt 24:24. Vi ser allerede nå, før trengselen har begynt, hvor det øker på med falsk lære over hele verden, en oppblomstring vi ikke så maken til for bare 30 år siden.

Mye mer kunne vært nevnt. Intet tegn er gitt for selve bortrykkelsen av de kristne. Men vi ser at det som skal skje etter bortrykkelsen, og som det er gitt tegn for, begynner å gå i oppfyllelse.
«Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be», sier verset vårt i dag. Det gjelder ikke minst for oss som kaller Jesus vår frelser og Herre, mens den som ikke kjenner ham enda, må våkne opp før det er for sent.

 

Reddet i den ellevte time – En sann historie  

Dette er et uttrykk som vanligvis brukes når en synder omvender seg til Gud ved avslutningen av sitt liv. Og her er en liten gripende historie hentet fra Amerika. Han var et bønnebarn og ble frelst i den ellevte time.

Hans mor hadde vært enke i mange år nå. Helt fra sin ungdom av hadde hun levd et rikt liv med Gud. Mange tunge tider hadde hun gjennomgått. Tider som virkelig hadde satt troen på prøve. Den ene etter den andre hadde hun fulgt til den siste hvile. Nå hadde hun bare denne ene sønnen i livet. Han var hun særdeles glad i, og kjærligheten var gjensidig. Han hadde vært henne til stor trøst og oppmuntring. Selv om han nå hadde stiftet sitt eget hjem og bodde langt borte, var han ofte hjemme og så til henne.

Men han var ikke frelst, og det var mors store sorg. Hennes høyeste ønske og bønn til Gud var at han måtte bli frelst. Hun maste aldri på ham om at han måtte gå på møter eller at han måtte omvende seg til Gud. Den veien hadde hun ingen tro på. I stedet gikk hun bønneveien og «maste» på Gud. «Det er jo du, Gud, som må omvende ham og frelse ham», sa hun så ofte når hun ba for ham.

En dag kom han farende som en storm. Høyreist, stor og kraftig var han. Og uniformen han bar, fortalte at han var nådd høyt i gradene i det amerikanske militæret. Han nøt stor respekt både blant befal og soldater som han hadde å gjøre med.

Nå skulle han ut i den store krigen. Han måtte bare hjem og si farvel med sin mor. Hennes avskjedsord lød slik: «Når du ligger ute på slagmarken, vil du da huske at du har en gammel mor på kne i bønn til Gud for deg?»

Dager gikk, uker og måneder. Amerikanerne hadde framgang på alle fronter. Men ikke uten tap av menneskeliv. Flere ganger hadde mor lest i avisen – lange lister av falne. En dag var det som om hun ble helt lamslått. I et felt for seg selv leste hun navnet på sin egen sønn. Det stod med fete bokstaver, og det var mange rosende ord om denne helt av en mann, som et av Amerikas største befal. Nå hadde han gitt sitt liv for sitt folk og sitt land.

Ingen ting av dette kunne trøste mor. Hun låste seg inne. Ville ikke se eller snakke med et menneske. Det verste var at troen holdt på å knekkes. Ordet «fortapt», «fortapt» runget i hennes ører, og anfektelse, tvil og fortvilelse la seg innover henne. Men nei, han gikk ikke fortapt.

Da han lå ute på slagmarken, kom han mors siste ord i hu. Han fikk se – ikke bare sin knelende mor, men han fikk et møte med mors Gud. Han som elsket denne syndige verden slik at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Og han fikk oppleve sangerens ord: «Det er liv i et blikk på det blødende Lam».

Men hvordan skulle nå mor få vite dette? Hun måtte få vite det, tenkte han. Ikke hadde han noe å skrive på og ikke noe å skrive med. Men han fant råd. Med de siste krefter han hadde, dyppet han fingeren i sitt eget blod og skrev på det venstre militærermet: «I am saved, mother». Jeg er frelst, mor.

De som ryddet slagmarken, var forstandige nok til å klippe ut denne siste hilsen til mor. De forsto at dette betød meget. Adressen var tydelig nok, og postadressen fant de frem til. De skrev også en liten redegjørelse som fulgte den lille underlige pakken. Bare du som er mor kan sikkert best forstå hva hun følte som fikk denne hilsen.

Dette er også en hilsen og oppmuntring for alle som kjemper i bønn for sine kjære. Herren har så mange underlige veier som han oppfyller sine barns bønner på.