Så dere ikke gjengjelder ond med ondt!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (53)                                              

«Så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsigne», 1 Peter brev 3:9.

Å gjengjelde ondt med ondt er noe som ligger latent i oss alle, noe vi har i oss i mer eller mindre grad fordi vi allerede ved fødsel har den syndige naturen boende i oss. Noen hevder at «på bunnen er vi alle gode», men det motsatte er tilfellet. «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke», Rom 7:18.

Selv et menneske som får ord på seg for å «være et godt menneske», vil måtte innrømme at i gitte situasjoner, kanskje under press, så vil det som bor i hjertet flyte over, og så kommer noe ut som sårer andre.

Paulus, han som var en Guds apostel, sier videre i Rom kap 7: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Han innså at han trengte befrielse fra den syndige naturen og så frem til den dagen da det skal skje. Derfor skrev han: «Gud være takk, ved Jesus Kristus vår Herre!» Rom 7:25a

Svaret på vårt rop om rettferdighet ligger da egentlig ikke inn under vesten, i vårt eget hjerte, men hos Jesus. Vi kan få Guds rettferdighet tilregnet oss, ved tro. «Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd», Rom 4:8. Det står ikke: Salig er den mann som aldri gjør en synd, for da ville ingen være salig, men «salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.»

Og hvordan kan vi komme i den stilling at Gud ikke tilregner vår synd, sier du?  Svaret er tro.
Vi får rettferdigheten tilregnet når vi tror på ham (Gud) som oppvakte Jesus vår Herre, fra de døde, Rom 4:24. Noe dypere inn i evangelisk kristendom er det ikke mulig å komme. Her er vi ved kjernen ved kristen tro. Hvis du fatter og tar imot dette, så har du grepet det. Da holder det.

Det var nemlig nettopp derfor Jesus måtte komme til jorden, fødes i en stall, leve i 33 år og dø på et kors hvor han tok all vår synd på seg, for å gi oss evig liv.

Etter at vi har kommet til tro på Jesus Kristus som vår frelser, så er vi vel kvitt all synd og blitt «hellige» en gang for alle?  Dessverre, så er det ikke slik. Vi har fortsatt en syndig natur, selv om vi nå i tillegg har fått en ny natur. Den gamle naturen vår ønsker fortsatt å synde, mens den nye naturen vi har mottatt ønsker å gjøre Guds vilje. Og så står disse to naturene imot hverandre. «Kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden imot kjødet, for at dere ikke skal gjøre det dere vil», Gal. 5:17.

Så er ikke kjennetegnet på en kristen at en er kvitt all synd, men at en får ett nytt forhold til synden. Tidligere elsket en synden, men etter at en har kommet til tro på Jesus begynner en å hate synden. Denne kampen er noe vi må leve med helt til Herren kommer for å hente oss. Da først blir vi endelig kvitt vår syndige natur.

Oppfordringen fra Guds ord om å ikke gjengjelde ondt med ond, skjellsord med skjellsord, men heller velsigner, blir da en oppfordring om å la Ånden seire i våre liv. For de som ennå ikke har mottatt Guds Ånd, begynner vandringen med Gud ved at en sier JA til Jesus. Herre, Tilgi meg mine synder, og gjør meg til ditt barn. Takk at du døde for mine synder, Amen!

 

Et barn som lette etter sin tapte mor – En sann historie av D. L. Moody

Et lite barn, hvis mor døde, ble tatt bort for å leve med noen venner fordi de trodde at barnet ikke skjønte hva døden var. Allikevel ønsket barnet å gå hjem og se sin mor. Til slutt, da begravelsen var over, og hun ble tatt hjem, løp hun rundt om i hele huset, hun lette i stuen, på biblioteket og soverommene. Hun gikk fra den ene enden av huset til den andre, og da hun ikke kunne finne sin mor, ønsket hun å bli tatt tilbake til hvor de tok henne fra. Hjemmet hadde mistet sin attraksjon for barnet da moren hennes ikke var der. Mine venner, den store attraksjonen i himmelen, vil ikke være dens perleporter, dens gater av gull eller englenes kor, men det vil være Kristus. Himmelen ville ikke være himmel hvis Kristus ikke var der. Men vi vet at han er ved Faders høyre hånd, og disse øynene skal få se ham, og vi skal være fornøyd når vi endelig har blitt lik ham. «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som Han er», 1 Johannes brev 3:2.

                                 Bevis på Guds eksistens (7) – Av Mark Cahill

DNA . . . . . . Hver celle i kroppen din inneholder en sofistikert DNA-kode som instruerer cellen hvordan man skal fungere. “Det er nok informasjonskapasitet i en enkelt menneskelig celle til å lagre alle de 30 bindene av Encyclopedia Britannica, tre til fire ganger.”

“Akkurat som Britannica hadde intelligente forfattere til å produsere sin informasjon, så er det rimelig og til og med vitenskapelig å tro at informasjonen i den levende verden også hadde en original kompositør / avsender. Det er ingen kjent, ikke-intelligent årsak som noensinne har blitt observert for å generere selv en liten del av den bokstaveliggjorte encyklopediske informasjonen som kreves for livet.

Mengden informasjon som kan lagres i en bitteliten del av ditt DNA på størrelse med et knappenålshode, tilsvarer en haug med bøker som er 500 ganger lengre i distanse enn distansen fra jorden og til månen, hver med et forskjellig og spesifikt innhold. For å si det på en annen måte, mens vi tror at våre nye 40 gigabyte harddisker er avansert teknologi, kan volumet av DNA på størrelse med et knappenålshode inneholde 100 millioner ganger mer informasjon.

Menneskekroppen har en imponerende, ja mirakuløs kompleksitet. Hvem er den som designet denne underfulle, praktfulle og effektive kroppen?