En utvalgt ætt
Betraktninger fra 1 Peters Brev (30) 

«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfull lys», 1 Peter brev 2:9.

Hva mente apostelen Peter med å si til sine lesere at de var en utvalgt ætt? Betyr det at Gud har valgt ut noen til å gå fortapt, og noen til å bli frelst? Nei, det betyr ikke det, for det ville stride mot mange klare bibelvers som f.eks. Paulus første brev til Timoteus kap. 2 vers 4: «Han (Gud) som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.»
I evigheten, før Gud ennå hadde skapt jorden, kjente og viste han alt som skulle skje i fremtiden. For å bruke meg selv som et eksempel: Gud viste fra evighet av, at i år 1963 ville jeg bli født, at i år 1983 ville jeg ta imot Jesus som min frelser, og at i år 20xx ville jeg bli tatt hjem til Gud i himmelen. Guds karakter er at han er allvitende. Gud blir aldri overrasket, for han vet alt på forhånd. Gud viste altså allerede før verden ble skapt, om jeg og du, noen gang ville akseptere Jesus Kristus som vår frelser. En fortelling i Bibelen som illustrerer dette finner vi i Apostlenes gjerninger. Paulus hadde kommet til den hedenske byen Korint for å forkynne evangeliet. «Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe ondt. For jeg har mye folk i denne byen», Apg. 18:9-10.

Selv om det på den tiden ennå ikke fantes en kristen menighet i Korint, kunne den allmektige Herre og Mester si til Paulus: «Jeg har mye folk i denne byen.» Gud viste allerede fra før verden ble skapt at det fantes noen i Korint som, når de fikk høre evangeliet, ville ta imot budskapet og la seg frelse. Det finnes også noen i din bygd eller by, som når de får høre evangeliet, vil ta imot Jesus som sin frelser. Kanskje er akkurat du en av dem?  Min gamle mor pleide å si: «Jeg har å by, men ikke å tvinge», og akkurat slik er det med Gud også, han har evig liv å by på, men han tvinger ingen.

Så sier Peter videre, at vi som har tatt imot Jesus Kristus, er et kongelig presteskap. Jesus Kristus er Kongenes konge, (Dan 2:37) og når vi har tatt imot ham som vår frelser, er vi blitt av kongelig ætt, «For både han som helliggjør og de som blir helliggjort, er alle av en. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre», Heb 2:11.

At vi er et hellig folk betyr at vi er satt til side. Det finnes egentlig bare to typer mennesker på jorden. Det er syndere, og frelste syndere. Når vi tar imot Jesus som vår frelser går vi fra å være en synder til å bli en frelst synder. Først i himmelen vil vi for alltid bli kvitt «synden som henger så fast ved oss», Hebr 12:1.

Å forkynne hans storhet vil si å fortelle andre hvor stor Gud er, og hvor stort det frelsesverk er som Jesus gjorde da han døde på Golgata. Å bli frelst begynner ikke med at du eller jeg tar oss sammen for å bli bedre mennesker. Det blir som å prøve å løfte seg selv etter håret. Å bli frelst begynner med å vende seg til Gud, og be Han om å frelse oss. For det Gud gjør, det gjør han perfekt! Da skaper han noe nytt i hjertet vårt.
«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt», 2 Kor 5:17.
Jeg hørte for litt siden om noen innvandrere fra Midtøsten, asylsøkere, som bodde på et asylmottak i Karasjok. De var intervjuet på Radio. De lengtet tilbake til teltene i flyktningeleiren, for i Karasjok hadde de

ikke sett solen på månedsvis. Bibelen lærer at å leve i denne verden uten Gud, er å leve i åndelig mørke. Men Gud kaller oss til å forlate det mørket, og komme inn i hans underfulle lys. Har du svart ja til det kallet?

——————————————————————————————————————————————-

                               Hva stod på plakatene?  – En sann historie

I en populær sportsbutikk i Seattle, Washington, på et bord rett innenfor inngangsdørene, stod en boks som inneholdt brosjyrer for en weekend ferie. Over boksen var en stor attraktivt plakat hvor det stod: “Gratis! Værsågod, forsyn deg”.

Mange mennesker tok med seg brosjyrer, og snart var hele bunken forsvunnet. Alt som var igjen var den tomme boksen. På samme bordet, ved siden av brosjyre boksen, var det en utstilling med prisbelønnet fisk. En kvinne kom inn i butikken, kikket på skiltet og undersøkte fisken grundig. Hun brettet ut en avis, tok den største fisken hun kunne finne, pakket den inn, og tok den med hjem. Butikkeieren tok i all hast ned skiltet.

I en klesbutikk for menn, i Edmonton, Alberta, gikk en ung jusstudent forbi et stativ med utstilte dresser som var på salg. På skiltet stod det: “Alle dressene på dette stativet $ 99.00.» Det fikk jusstudenten til å stoppe opp, og øynene hans lyste. «Jeg tar dem,» erklærte han. Selgeren var åpenbart forvirret av kundens uttalelse, men jusstudenten var rask til å påpeke, at reklamen hevdet, at hele stativet med dresser kostet nittini dollar. Selgeren lo nervøst. Dette må være en spøk. Alle måtte vel forstå at det mentes nittini dollar for hver dress. Selvfølgelig er det det som menes, argumenterte jusstudenten, det er bare ikke det som står på plakaten. Han truet med å stevne butikkeieren for falsk reklame. Jusstudenten kjørte hjem mens han små lo for seg selv. I baksetet lå en haug med dresser i alle størrelser og fasonger, og det kostet ham ikke en cent mer enn nittini dollar.

Mennesker i dagens samfunn vet bare så altfor godt hvordan det er å ta folk på ordet. Er det ikke ironisk at når vi deler Guds ord med de samme menneskene, synes de å være i stand til å komme opp med en liste over mulige bortforklaringer og tolkninger, om at vi ikke kan ta Gud på ordet. Gud har tilbudt så mange velsignelser, og tilbudet er for den som er villig til å akseptere det. På Bibelens siste blad sier Gud: «Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt (gratis)», Åp. 22:17. Dette er ikke et triks; det ligger ingen skjult mening bak. Den smarte måten, og den lykkelige måten, er rett og slett å ta Gud på Hans ord!  Oversatt av Ø.S.M fra bladet: «Words of Faith.»