Det Åndelige Nr. 6. 23 Juni 2017, 6. Årgang

For Herrens skyld!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (34) 

«For Herrens skyld skal dere underordne dere under enhver menneskelig ordning, enten det nå er en konge som den høyeste, eller landshøvdinger som er utsendt fra ham . . . . », 1 Peter brev 2:13.

Guds ord sier mye om at vi skal underordne oss myndighetene: «Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres», Rom 13:1-7.
Dette er klare ord. «Øvrigheten er Guds ordning», «Den er Guds tjener», «Derfor betaler dere jo også skatt.»
Det finnes egentlig bare ett tilfelle hvor en ikke skal underordne seg de myndighetene Gud har satt over oss. Det er i de tilfeller hvor myndighetene bestemmer noe som er imot Guds ord. Apostlene Peter og Johannes opplevde akkurat det mens de talte på gatene. Friluftsmøter på gatehjørnene var nok ikke forbudt i seg selv, det var budskapet de talte som ikke ble tålt. «Mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og saddukeerne over dem. De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus. De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag», Apg 4:1-3. Peter og Johannes ble sluppet ut av fengselet neste dag og fortsatte å forkynne om Jesus.
«Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt», Apg. 4:18-20.
Konklusjonen her blir da at vi skal underordne oss myndighetene, for samvittighetens skyld. Men hvis det myndighetene sier strider imot Guds ord, så er det mer rett å lyde Gud enn myndighetene.

———————————————————————————————————————————————
                                      En større jobb – En sann historie

Dommer George D. Allen var på besøk til sitt fødested, en liten by i staten Vermont, (USA). På den tid besøkte også en ung Herrens tjener samme sted og holdt møter i en av menighetene der. Han var en dyktig ung mann, og John Wanamaker ble oppmerksom på hans mange originale metoder. Han spurte ham derfor om han kunne tenke seg å jobbe med annonsering for de store Wanamaker butikkene, og tilbød ham samtidig en årslønn på 10 000 dollar. Det var en uvanlig stor lønn i de dager. Men, den unge forkynneren avslo. Dommer Allen, som fikk høre om dette, kunne nesten ikke tro at det var tilfellet, og han kontaktet derfor den unge forkynneren, som bare hadde en årsinntekt på ca 1250 dollar, for å fortelle ham hvor tåpelig han var som avslo et slikt tilbud. «Unge mann», sa dommeren, «Kan jeg spørre hvorfor i all verden du avslår et tilbud som gjør at du går glipp av en sum på 8750 dollar pr år, i en jobb hvor utsiktene er

store til å tjene enda mer?» «Av den enkle grunn at jeg har en jobb som er større enn å avertere handelsvarer.»  «Hva slags jobb er det må jeg spørre?»  «Å forkynne det glade budskapet om Jesus Kristus.»  «Å forkynne det glade budskapet», sa dommeren med en sarkastisk tone. «Vet du ikke unge mann, at det du holder på med har liten verdi, og at Bibelen, som dette bygger på, ikke lenger har tillit hos fornuftige mennesker, og ikke har stort mer verdi enn et fuglereir fra i fjor? Jeg er en eldre mann enn du, og jeg kommer til deg som en venn for å snakke med deg om din økonomiske situasjon. Jeg har jobbet som dommer i Boston de siste tretti årene, og jeg har vært Høyesterettsdommer i Massachusetts de siste tolv årene, og så mye kan jeg si deg: Jeg tror ikke på ett eneste ord av det som står i Bibelen, og heller ikke tror jeg på Gud.»

Resten av historien er gjenfortalt med dommerens egne ord: Den unge forkynneren ble ikke verken blek eller skjelvende, selv om jeg hadde holdt en tordentale for ham. Han svarte bare stille: «Dommer Allen, etter min mening er dine argumenter verdiløse, og du ser saken fra feil side.  Saken din ble bestemt for mange hundre år siden av universets Høyesterett.»  «Hvis min sak har blitt bestemt, som du sier, av Høyesterett, ber jeg deg om vennligst å sitere for meg fra hvilket volum, side og avsnitt.» Den unge forkynneren leitet fram bibelen sin, åpnet den på et bestemt kapittel og vers, og sa: «Her er det, les det selv.» Dette er hva jeg leste: «Dåren sier i sitt hjerte: Det finnes ingen Gud», (Salme 53:2).

Jeg ble rasende, sinnet kokte i meg ved tanken på at jeg, en av de best kjente advokatene i Boston distriktet, skulle bli behandlet så respektløst av en uvitende ung forkynner. Jeg fortalte ham at jeg skulle ta for meg å studere alt som hadde blitt skrevet imot Bibelen, av de mest fremtredende lærde som fantes, og jeg ville deretter kontakte ham igjen, for å ødelegge ham med hans egne våpen.

Så langt som jeg vet, så er denne forkynneren i live enda.  I det minste burde han være det, for jeg kom aldri tilbake til ham for å ødelegge ham. Og hvorfor ikke? Av den enkle grunn at da jeg las om Bibelen, og ikke minst las Bibelen selv, ble jeg overbevist om at den er sann, og at den er den eneste autoritet som forteller oss noe om Guds karakter og vilje for menneskene. Det var en meget ydmykende erfaring, men jeg skammer meg ikke ved å innrømme det, for i dag, takket være denne unge Herrens tjener, er jeg selv en bibeltro mann og en Jesu Kristi etterfølger. Etter min ydmyke mening er jeg overbevist om at det vårt land trenger mest av alt i dag, er det glade budskapet om Jesus Kristus og ham korsfestet for oss.
Oversatt fra engelsk av Ø.S.M fra bladet: «Onward.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s