For Herrens skyld!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (35) 

«For slik er det Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og uvitende mennesker», 1 Peter brev 2:15.

I Guds øyne er uforstand og uvitenhet ofte motsatt av det mennesker av denne verden tenker. Et menneskes beslutning om å gi opp sin jordiske karriere, f.eks. fordi Gud kaller en inn i en heltidstjeneste i misjonen, blir av denne verden sett på som noe dåraktig, mens det i Guds øyne er noe stort. Å bruke tid til bibellesning og bønn sammen med andre mennesker blir heller ikke regnet for noe av vesentlig verdi, av denne verdens mennesker, mens det i Guds øyne blir sett på som det mest verdifulle en kan bruke tiden på.
«Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn», Mal. 3:16.

Så kan en spørre seg: Hvorfor er det så himmelvid forskjell mellom det som noen mener er dårskap, og det andre mener er dårskap?  Svaret tror jeg vi finner i følgende bibelavsnitt: «Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om han selv kan ingen dømme», 1 Kor 2:14-15.
Du må bli født på ny

De neste spørsmålene en må prøve å finne svar på blir da: Hvordan kan et menneske gå fra å være sjelelig til å bli åndelig?  Hva er det som bestemmer om noen er det ene eller det andre?

Den Herre Jesus var en gang i samtale med en lærd person. I dag ville vi kalt en slik person Biskop, eller teologi professor. Nikodemus het han. Han var Israels lærer. Dvs. han kunne trolig hele Det gamle testamentet utenat. Dette var altså ingen hvemsomhelst. Og likevel, i møte med Herren får han høre følgende uttalelse: «Uten at et menneske blir født på ny, kan det ikke se Guds rike», Joh 3:3 KJV.

Er dette noe som er av interesse for dagens mennesker, det å bli født på ny? Det er nå 34 år siden jeg selv ble født på ny, og i tiden fra 1983 og til i dag, så har jeg ennå til gode å møte et eneste menneske som angret på å ha blitt ble født på ny. Bare det alene, forteller meg at dette er noe underfullt.

Rent praktisk – Hvordan skjer det?
«Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og ditt hus», Apg. 11:14. Det var mannen Kornelius som fikk høre disse ordene. Peter kom på besøk, og han talte ord som Kornelius og hele hans hus ble frelst ved. Dette forteller oss, at Ordet, Guds Ord, har den skapende kraften i seg. Når vi slipper det til i vårt liv, da skjer underet. Vår oppgave er derfor bare å åpne opp for Ordet, og så gjør Ordet det som skal gjøres, enkelt og greit.
 ILDSJØEN – En sann historie
                                      En stålarbeiders vitnesbyrd, av Robert E. Surgenor

Det var en kald februarkveld, men mindre enn 20 meter unna stod en smeltet, kokende ildsjø. Bak murstensvegger og tunge vannkjølte dører, boblet en 500 tonns kokende ild masse med en temperatur på 1537 gr. C. Den kokende ild massen ble matet av en enorm flamme som krevde hele 2800 liter olje pr. time. Dette var en åpen smelteovn, selve hjertet i det som har med stålproduksjon å gjøre.
En liten stund før jeg gikk bort til smelteovnen, hadde jeg hatt et møte med døden. I mange år hadde Gud talt til meg om min sjel på forskjellige måter. To motorsykkelulykker, tre nesten-ulykker som pilot i fly, og en gang holdt jeg på å drukne i Atlanterhavet. Men i likhet med mange som vokser opp i et kristens hjem, hadde jeg ikke lyst til å kjenne hans veier (Job 21:14).

Mor likte ikke at jeg søkte jobb på smelteverket, men det var gode penger å tjene der, og det ble avgjørende. I løpet av min første måned ble jeg vitne til en stakkars manns død. Han ble truffet av en kran som gikk over hodet hans. Det var helt forferdelig å se når kroppen hans ble fisket opp av smeltedigelen av formannen – min far. Det var som en stemme sa til meg: – Hvis det var deg Robert, hvor ville sjelen din vært nå? Øyeblikkelig prøvde jeg å få tanken bort fra mitt sinn. I løpet av 20 år hadde tre menn falt ned i en fem meters dyp sjakt bak smelteovnen. To av dem ble brent levende, mens jeg hadde overlevd. Mor gråt – og ba meg inderlig om å slutte. Men penger, synden og fornøyelser var mine guder. Nå talte Gud til meg enda en gang. Et møte med døden var ingenting å blåse av. En krok fra en overhengende kran hadde nettopp passert hodet mitt bare noen få centimeter unna, og jeg skalv ved tanken på hva som kunne ha skjedd. Arbeidskameratene mine så hva som skjedde og ropte: «Robert, hvis den kroken hadde truffet hodet ditt hadde du vært i helvete og spadd kull nå!» Den hånfulle latteren deres skar meg i hjertet. Jeg hadde lært nok fra bibelen til å vite at det er ingen som spar kull i helvete – men at det finnes en flamme som piner sine ofre. Et sted helt uten trøst, vann eller håp. Men deres spøkefulle ord ble som piler fra den allmektige som traff meg, og jeg kunne ikke bli kvitt dem. Jeg så inn i smeltedigelen gjennom en luke. Det ble tatt prøver av det smeltede stålet. Når jeg fikk se den hvit-varme bevegende flammen og ildsjøen av stål, ble min sjel rystet. En stemme sa til meg: «En mann som ofte blir irettesatt, men likevel gjør nakken stiv, skal brått bli knust, og det finnes ingen legedom», (Ord. 29:1 KJV). Det var et bibelvers jeg hadde lært på søndagsskolen mange år tidligere. Nå hentet Gud det frem, og minnet meg om det på nytt. Etter at skiftet var over reiste jeg hjem, overbevist om min synd, og redd for å havne i helvete. Jeg ønsket nå å bli frelst. Noen få dager senere, ydmyket og nedbrutt, gråt jeg i frykt for å møte den levende Gud med mine synder. Men så fikk jeg ta imot den Herre Jesus Kristus som døde på korset for mine synder. Det var min kjære kone, som da hadde vært frelst i bare seks dager, som fikk vist meg veien til frelseren.
Du har sikkert hørt Guds stemme på mange måter. Hva med din sjel? Tenker du noen gang på evigheten? La meg få nevne noen alvorlige, Gudgitte fakta for deg. Vet du at: «Alle har syndet», Rom 3:23, og at himmelens dør er lukket? Vet du at døden ikke er slutten på alt, at det finnes en bevist tilstand etter døden,( Luk 16)?
Gravferdsbyrået legger legemet ditt i kisten som deretter blir senket ned i graven, men Gud plasserer den fortapte sjelen i dødsriket – i varetekt med straff til dommens dag, (2 Pet. 2:9). Vet du at det finnes to oppstandelser: En for de frelste, og en for de fortapte? (Joh 5:29). Døden, (legemets tilholdssted), og dødsriket, (sjelens tilholdssted), skal gi fra seg de døde som er i dem, (Åp. 20:13). Med legeme og sjel gjenforenet skal synderen stå for Gud for å dømmes for sine synder. Straffen skal utmåles. Vet du at Gud har forberedt en sjø som brenner med ild og svovel, hvor denne straffen vil bli tømt ut over syndere i all evighet? Røken fra deres pine stiger opp for evig og alltid. De får ingen hvile dag eller natt, (Åp. 14 og 20).
Det blir et sted, «hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner», Mark. 9:44.

Men vet du at Gud har ordnet med en mulighet for å unnslippe ved det dyrebare Kristi blod? Åh, vær ærlig! Vær sann mot deg selv og møt sannheten og fakta nå! Fly til Kristus. Ta imot ham som din frelser nå, og bli frelst fra ildsjøen: «Hvor meget mer skal da vi, etter at vi er blitt rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden», Rom 5:9. Ønsker du å bli frelst? «Hver den som kaller på Herrens navn, skal bli frelst», Rom 10:13.