For til dette ble dere kalt!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (40)                                              

«For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor», 1 Peter brev 2:21.

Dette er noe av vårt kall som kristne, sier Guds ord.  Å tåle lidelse selv om en har gjort noe som er godt. Å advare andre mennesker om fortapelsen, og at de må omvende seg og begynne å tro på Jesus Kristus som sin «synd bærer», er en god ting i Guds øyne. Mens i menneskers øyne blir dette lite aktet på. «Hva har du med meg å gjøre», tenker noen. Å vitne om Jesus Kristus, og hva han har gjort for oss, innebærer derfor ofte en lidelse. Noen blir baktalt og noen mobbet fordi de holder frem Bibelens budskap. Mens i noen land må kristne tåle direkte forfølgelse og martyrdom fordi de er trofast mot Han som kalte dem, Kristus.

Det står om Noah at han var «rettferdighetens forkynner.» Mens han holdt på å bygge det store skipet, langt oppe på land, måtte han trolig tåle både hån og spott. Samtidig som han utførte arbeidet sitt som båtbygger, forkynte han om hva som skulle skje engang i fremtiden. Opplevde han at skarer omvendte seg til Gud? Nei, kun hans egen familie, åtte mennesker inkludert ham selv, trodde budskapet om at den daværende verden skulle gå under.

Julens innhold handler om at Guds Sønn, Jesus Kristus ble menneske. Hans eksistens begynte ikke i Betlehem. Han hadde eksistert i himmelen sammen med Gud Fader. Så fikk han en kropp, ble født inn i menneskeslekten. Han så ut som et menneske, lik alle oss andre, men med unntak av en ting: Han var uten den syndige menneskenaturen, den som vi arvet fra Adam. Han var ikke av Adams slekt. Han var en ny Adam, en ny stamfar. Den som «kommer seg over» i den nye Adams slekten blir reddet fra en evig fortapelse. Det skjer ved en fødsel, ikke en fødsel av mennesker, men en fødsel av Guds ord og Guds Ånd.  «Dere må bli født på ny», Joh 3:7.

Jesus Kristus skal komme igjen. Det taler Bibelens profetier om. «For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer», Matt 24:38-39.

«Vannflommen kom og tok dem alle.» Det gjaldt i Noahs dager. Hva med mennesker som lever i denne tid? En dag skal de mennesker som har en ekte tro på Jesus Kristus som sin frelser, hentes «opp i luften for å møte Herren», 1 Tess 4:17. Og hva skjer med den som blir igjen her nede?  Først vil de komme til å si: «Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna», 1 Tess 5:3. «Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan bli stående?», Åp 6:16-17.

På samme måte som Noah, rettferdighetens forkynner, ble valgt ut til å forkynne sannheten om det som skulle komme, er vi som i dag kaller oss kristne, valgt ut til å forkynne sannheten om det som skal skje i fremtiden. Hvor mange blir frelst?  Noah fikk med seg kun sin familie. «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den», Matt 7:13-14.

 Den store jobben – En sann historie

På den tiden da Standard Oil Company etablerte seg i Kina, ble det bestemt at de skulle lyse ut to stillinger som kontaktpersoner overfor myndighetene. En av stillingene ble tilbydd Mr. Li, som på den tiden var opptatt i sin tjeneste i China Inland Missions som lærer på en gutteskole.

Han takket dem for tilbudet, men sa at han ikke hadde noen planer om å forlate skolen. Standard Oil Company viste at Mr. Li ville bli en verdifull ressurs for deres firma og tilbød ham derfor dobbel så stor lønn som det han mottok fra Misjonen. Men Mr. Li viste hva jobben innebar. Dette var ikke noe for ham, forsikret ham dem om, idet han avslo tilbudet.

Lite visste han om hvor fast bestemt Standard Oil Company var på å sikre seg ham til denne jobben. De var overbevist om at han var rette mannen for akkurat den jobben, og de var bestemt på å ikke gi slipp på ham så lett. De oppjusterte tilbudet sitt, og tilbød ham tredobbel lønn, og de tilbød ham å slippe noe ansvar eller oppgaver på søndagene, noe han hadde nevnt som et problem.

Til slutt aksepterte Mr. Li tilbudet. Med blandede følelser forlot han gutteskolen og begynte i sin nye jobb. Men det tok ikke lenge for ham å skjønne hvor ulykkelig han var i sin nye jobb, og hvor mye han savnet guttene på skolen. Han bestemte seg for å si opp. Når ledelsen i Standard Oil Company hørte om Mr. Li sin bestemmelse, kunne de knapt nok tro sine egne ører. Hva mer kunne vel denne mannen ønske seg? De hadde tredoblet hans lønn!

Mr. Li satte seg derfor ned og skrev et brev. «Kjære Herrer», begynte han. «Jeg ønsker å si tusen takk for den muligheten dere gav meg til å arbeide i deres firma. Dere har vært mer enn sjenerøse. Det må virke forvirrende på dere å høre dette, men jeg kan ikke fortsette å arbeide for deres firma. Det er ikke lønnen som ikke er stor nok – Det er jobben som ikke er stor nok.  Dere skjønner, jeg har bestemt meg for å arbeide for Gud. Jeg må tilbake til misjonsskolen og vinne guttene for Kristus.»

Og sikkert nok, lederne i Oljeselskapet var noe forvirret. «Vell,» sa direktøren, «Jeg trodde jeg gjorde vel i å ansette en kristen, men jeg ser at det er et problem – de velger Kristus først.»