Han som ikke skjelte igjen!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (42)                                              

«Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig», 1 Peter brev 2:23.

I det forrige utgaven av «Hjelp til å finne Himmelveien» skrev vi om denne personen, Jesus Kristus,
at han til forskjell fra oss var en mann som var uten synd. Med det som bakgrunn forstår vi hvordan Jesus Kristus kunne leve et slikt fullkomment liv som det han gjorde. I Skriften finner vi vitnesbyrd fra ulike hold om denne personen, som både var sann Gud og sant menneske. Vi skal nå se på tre vitnesbyrd som hver på sin måte forteller oss at Jesus Kristus var et fullkomment menneske.

1. Et vitnesbyrd fra denne verden. Når Jesus ble sendt til den romerske keiseren Pontius Pilatus for avhør, skjedde det at kona til Pilatus hadde en merkelig drøm, og hun sa: «Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld», Matt 27:19.

Hennes drøm hadde overbevist henne om sannheten. Jesus fra Nasaret, han som hennes mann hold på å avhøre, var en rettferdig mann. Dessverre for Pilatus sin del, så hørte han ikke på sin kone.

2. Et vitnesbyrd fra avgrunnen. Judas Iskariot var en av de tolv disiplene som Jesus hadde utvalgt, og som gikk omkring sammen med Jesus og de 11 andre. Disiplene fikk makt til å helbrede syke. Ja til og med onde ånder hadde de makt over (Luk 10:17). Når Jesus valgte ut disiplene, valgte han også ut Judas, selv om Jesus visste at Judas aldri ville komme til tro på ham. Vi forstår og tror at Jesus har vært til fra evighet av. Han er og var Guddommelig. Derfor visste han hvem Judas Iskariot var, og han sier det så sterkt: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og én av dere er en djevel» (= motstander), Joh 6:70. Da Jesus og de tolv disiplene var samlet for å feire Påske, like før Jesus skulle lide og dø, skjedde følgende: De holdt på å spise usyret brød, som de dyppet i en spesiell saus. «Han dypper så stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots Sønn. Og etter at han hadde fått stykket fòr Satan inn i ham. Jesus sier så til han: Det du gjør, gjør det snart!», Joh 13:26-27.

   Ikke bare var Judas en vantro, men fra dette øyeblikket var han også besatt av den onde.
   I en bønn Jesus bad til sin Far, sier han det slik: «Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn – for at Skriften skulle bli oppfylt», Joh 17:12. Vi finner også et annet sted i Skriften at noen blir kalt fortapelsens Sønn, nemlig den kommende og verdensberømte politiker som skal stå frem i endens tid, han som kalles «Dyret» og Antikrist. Når Judas gikk bort og hengte seg, sier Peter om Judas at han forlot tjenesten som apostel «for å gå til sitt eget sted», Apg 1:25. I Johannes Åpenbaring finner vi beskrevet mye som ennå ikke er oppfylt. I den syvårige trengselstiden som skal komme, rett etter at Jesus har hentet hjem sin menighet, står det om to «dyr.» Det ene «dyret» er som nevnt ovenfor, Antikrist. Det andre «dyret» kommer opp av jorden. «Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden», Åp 13:11.  Noen Bibelfortolkere tror at Judas Iskariot, som når han døde, gikk til «sitt eget sted» i dødsriket, faktisk kan være det «dyr» og den falske profet som engang skal stige opp av jorden. Oppgaven til dette «dyret» blir å forherlige det første «dyret», Antikrist.

   Vi tror at treenigheten er en Bibelsk sannhet. «For det er tre som vitner i Himmelen: Faderen, Ordet (dvs. Jesus, se Joh kap 1), og Den Hellige Ånd. Og disse tre er Én», Joh 1 brev 5:7 BF77.
   Det finnes også en Satanisk treenighet, som består av Satan, Antikrist, og Antikristens ånd.  Slik som Johannes døperen var en forløper for Kristus, vil det første dyret / den falske profet, bli en forløper for han som blir kalt Antikrist.

Enten en mener eller ikke mener, at Judas Iskariot skal komme tilbake i endetiden som den falske profet, så fremstår Judas som en representant fra avgrunnen. Hva var så Judas sitt vitnesbyrd om Den Herre Jesus Kristus?  Da skal vi lese hva Judas sier rett etter han hadde betrådt Jesus, og angret at han hadde syndet: «Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene, og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg», Matt 27:3-5.

La du merke til hva som stod: USKYLDIG BLOD!  Selv en mann som var på vei til fortapelsen vitnet om at Jesus Kristus var uskyldig.

3. Et vitnesbyrd fra Himmelen. De tredje og viktigste vitnesbyrdet om at Jesus Kristus var uten synd, finner vi i en uttalelse fra Gud Fader selv. «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag», Matt 3:16-17. Jesus Kristus er det eneste menneske som det noen gang har blitt sagt om, at Gud Fader hadde velbehag i ham, «han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham», Apg 10:38.
   Hva er sannheten om oss?  Sannheten er at vi er syndere som har brutt Guds lov. «Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.» «Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste,» Rom 3:10,12.
   Jesus Kristus var rettferdig. Vi er syndere. Ved å tro på Jesus Kristus, at han kom hit til jorden, for å ta vår straff på seg, så kan vi ved TROEN på Jesus som vår frelser, oppnå den rettferdighet vi mangler i oss selv. Vi «skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus vår Herre, fra de døde», Rom 4:24.

Vi så at Judas angret på at han syndet og forrådte uskyldig blod. En annen av disiplene til Jesus som også syndet grovt mot Herren var Peter, som fulgte etter Jesus på avstand da de arresterte Jesus i Getsemane hagen. «Men han (Peter) gav seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om. Og straks gol hanen for annen gang. Da mintes Peter det ord som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han (Peter) tok det til hjerte og gråt», Mark. 14:71-72. Hva var forskjellen på Judas og Peter?  Begge syndet. Begge angret. Den ene gikk fortapt, den andre ble frelst. Det enkle svaret er: Peter hadde kommet til en frelsende tro. Judas var og forble vantro.
«Men det er noen av dere som ikke tror. – For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulle forråde ham», Joh 6:64.

Å vite at Gud eksisterer er ikke nok til å bli frelst. «Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde ånder tror det – og skjelver», Jak 2:19. Å eie en frelsende tro, vil si at vi stoler på Jesus som vår frelser. Vi stoler på ham uten reservasjon. (Dvs. uten betingelser, forutsetning eller krav).

Når ett menneske har tro på Jesus, betyr det at han eller hun tror hvem Jesus er (Gud i menneskelig form), og stoler på hva Jesus har gjort (at han døde og stod opp igjen). Denne troen på Kristi person og hans gjerning er det som frelser oss. «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse», Rom 10:9-10. «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene», 1 Kor 15:3-4. «Hver den som tror at Jesus er Kristus (Messias), er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham», 1 Joh brev 5:1.