Hjelp til å finne himmelveien Nr. 6. 23 Juni 2018, 7. Årgang

Når de ser deres rene liv i Gudsfrykt!
Betraktninger fra 1 Peters Brev (46)                                              

«Når de ser deres rene liv i Gudsfrykt», 1 Peter brev 3:2

Et liv i Gudsfrykt er altså av stor verdi for Gud. Men hva vil det si å frykte Gud?  Betyr det at en frykter at Gud skal gjøre oss noe vondt?  Eller betyr det at vi har ærefrykt for Gud?  Det siste er nok det riktige.

Hebreerbrevets forfatter sier det slik når det gjelder vår jordiske far: «Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve?», Heb 12:9.  Gudsfrykt betyr altså ærefrykt. Vi har en respekt for Gud, og vi ønsker å leve et liv til ære for Ham.

Hva med dem som ikke kjenner Gud?  Har de ærefrykt for Gud?  Selv mennesker som ikke har mottatt Jesus Kristus som sin frelser kan ha en form for Gudsfrykt. Noen har lært om Gud i skole og søndagsskole. Noen har, eller har hatt kristne foreldre eller besteforeldre. Det kan være ulike grunner til at selv mennesker som ikke regner seg som personlig kristne har en form for Gudsfrykt.

Noen ganger hører vi om mennesker som sier ting eller gjør ting som avslører at de ikke har noe Gudsfrykt. Nylig ble det uttalt av Filipinenes president, Rodrigo Duterte, at han mente Gud var dum fordi Gud «hadde skapt Adam og Eva bare for å la dem bli fristet og falle i unåde», (sitat fra Dagen). Den som ikke kjenner Gud kan heller ikke forstå hva Gud gjør, og hvorfor han gjør det han gjør.

Et endetidstegn er at mennesker i den siste tid skal ha et skinn av Gudsfrykt, men samtidig fornekter de Guds kraft. «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra», 2 Tim 3:5.

Kan en viss form for Gudsfrykt gjør at vi blir godtatt av Gud den dag vi skal stå frem for ham? Gudsfrykten i seg selv frelser ikke et menneske. Det er troen på Jesus Kristus som frelser oss. Det er ikke noe vi kan produsere i oss selv som gjør oss akseptable for Gud. For Gud er det bare en ting som gjelder.
Det er om vi aksepterer det offeret som han selv har ordnet med for våre synder. Det var Hans Sønn Jesus Kristus som gav seg selv som en løsepenge for oss. Vi ble altså løskjøpt fra vår synd og fra en evig fortapelse borte fra Gud.  Aksepterer vi dette, blir vi selv akseptert av Gud. «Den som har Sønnen, har livet (det evige livet). Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet», 1 Joh brev 5:12.  Enkelt og greit.

Gud lar seg altså ikke manipulere. Det eneste han ønsker fra oss er at vi skal kapitulere, gi opp motstanden mot Ham, gi Gud rett og la oss frelse fra denne vrange slekt. Da går han inn og gjør resten. Han føder oss på nytt, (Joh 1:13), vi får et evig liv, (Joh 3:36), vi blir Guds barn, (Joh 1:12), Jesus Kristus blir vår bror, (Joh 20:17), vi blir arvinger til himmelen, (Rom 8:17), vi går over fra døden til livet og skal slippe å komme frem for Den store Hvite Trone, (Joh 5:24). Vi blir fridd ut av mørkets makt og satt oss over i Hans elskede Sønns rike, (Kol. 1:13). Vi blir beseglet med Den Hellige Ånd, et segl vi skal beholde helt til forløsningens dag, (Ef. 1:13-14). «Og jeg er fullt viss på dette, at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag», Fil 1:6.  «Dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid», 1 Peter 1:5.  Vi blir ved Guds makt holdt oppe ved tro. Dvs.  Kristendom er ikke å holde seg frelst. Nei, vi blir bevart på samme måte som vi blir frelst – Bare av Jesu Kristi nåde – ufortjent – alt til Guds navns ære.

                                                        Handle på din tro

Da den amerikanske presidenten Abraham Lincoln på 1800 tallet undertegnet en proklamasjon for frigjøring av slaver, ble kopier av det sendt til alle steder langs den nordlige linjen, der den gode nyheten ble slått opp.

Hvis en slave som hørte om frigjøringen, men ikke handlet deretter, ville det da ha vært til noen hjelp for ham? Han kunne ha lest hele innholdet i proklamasjonen, men fortsatt å tjene sin gamle mester som slave. Ville hans tro på dokumentet han las ha noen betydning for ham? Nei, da ville det ikke blitt ham til hjelp.

Og slik er det også med oss. Bare kunnskap om de historiske hendelsene i Kristi liv, eller et enkelt intellektuelt samtykke til hans lære og hans oppdrag, vil ikke være til hjelp i et menneskes liv, med mindre en legger til en tillitsfull overgivelse til Herrens kjærlige vennlighet.  (Av D.L. Moody)

Bevis på Guds eksistens (1)  

Hver eneste gang vi ser noe som er bygget, som f.eks. et hus, så vet vi at det finnes en bygningsmann. Hver eneste gang vi ser noe som er designet, som f.eks. en telefon, så vet vi at det finnes en designer. Hver gang vi ser på kunst, som f.eks. et kunst maleri, så vet vi at det har vært en kunstmaler. Hver gang vi ser noe som er plassert i en spesiell orden, som f.eks. tjue fly som flyr i rekke, så vet vi at noen står bak denne spesielle orden. Når vi ser på universet, hva ser vi da? Vi ser noe som er skapt, vi ser design, vi ser kunst, og orden. Hvis alt annet har en skaper, en designer, en kunstner, og en viss orden bak seg, virker det da ikke fornuftig å tenke at det finnes en Skaper, Designer, Kunstner og en som holder en orden på dette universet?
(Fra boken: Ett sekund etter at du er død. . . .  av Mark Cahill).

                                                Johannes kapittel 9:28-40

Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke. Mannen svarte dem: Dette er da merkelig! Dere vet ikke hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine! Vi vet at Gud ikke hører syndere, men han hører den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Aldri fra verden ble til, har en hørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre. De svarte og sa til ham: Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: Tror du på Guds Sønn? Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham? Jesus sa til ham: Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det. Han sa: Jeg tror, Herre! Og han falt ned for ham i tilbedelse. Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.

Noen av fariseerne som var der sammen med ham, hørte dette, og de sa til ham: Vi er kanskje også blinde?
Jesus sa til dem: Var dere blinde, da hadde dere ikke synd. Men nå sier dere: Vi ser! Derfor er dere fremdeles skyldige.


«Den som tror på Sønnen, har evig liv», Joh 3:36
Gled deg! du som har kommet til tro og fått evig liv!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s