Og hvem kan gjøre dere ondt?
Betraktninger fra 1 Peters Brev (57)
«Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode?», 1 Peter brev 3:13.
Den nå avdøde bibellærer, William MacDonald, sier følgende om dette verset:
«Peter gjenopptar sitt argument med et spørsmål: «Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode?» Svaret som synes å følge er “ingen” Og likevel synes martyrens historie å bevise at fiender av evangeliet gjør skade på trofaste disipler. Det er minst to mulige forklaringer:
- De som følger en rettferdighetsvei, blir generelt ikke skadet. En fremgangsmåte basert på ikke-motstand avvæpner opposisjonen. Det kan være unntak, men som regel vil den som er ivrig for det som er rett og godt være beskyttet mot skade ved sin godhet.
- Det verste en motstander kan gjøre mot en Kristen fører ikke til en evig skade. Fienden kan skade kroppen hans, men han kan ikke skade hans sjel.
Under andre verdenskrig nektet en kristen gutt på tolv å bli med i en bestemt bevegelse i Europa. «Vet du ikke at vi har makt til å drepe deg?» sa de. «Vet du ikke», svarte han stille, «at jeg har makt til å dø for Kristus!» Han var overbevist om at ingen kunne skade ham», så langt, William MacDonald.
Hva med all lidelse som ellers skjer i verden? Krig, naturkatastrofer, vold etc. Noen sier de har vansker med å tro at det kan finnes en Gud pga. alle lidelsene i verden. Hvorfor griper han ikke inn sier de? Gud skal gripe inn. «For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, (Jesus Kristus) etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham fra de døde», Apg 17:31. Men hvorfor venter Gud med å dømme? Og mange spør: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst?
Jesus Kristus skal komme igjen, like sikkert som han kom første gangen:
«Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann.
Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse», 2 Pet 3:3-9.
Thomas Cranmer, brent til døde – En sann historie
Han var blant de vel 300 fra Sør-England som led døden for sin tro. Han var født nær Nottingham 2. juli 1489. Slekten kom fra Normandi til England med Wilhelm Erobreren. Da han var 14 år gammel begynte han på universitetet i Cambridge der han studerte språk og teologi. Han leste mye i bøker av Erasmus av Rotterdam, Luther og J. le Fevre (fransk humanist og protestant d. 1536). Han giftet seg da han var 23 år gammel, men hans hustru døde året etter. I 1523 ble han lærer i teologi og var med på å oversette Bibelen. I virkeligheten var han den bærende kraft i reformasjonsarbeidet i England. Det var han som for det meste skrev den engelske kirkes liturgibok «The Book of Common Prayer». Han stod også bak Trosartiklene i kirken der. I tillegg skrev han flere prekenbøker. På denne måte så det lyst ut for den evangeliske tro og kirke.
Så kom omslaget i 1553. Den katolske Mary ble dronning, og Cranmer forstod hva som ventet protestantene. Derfor ba han dem om å forlate landet, men selv ville han bli for å forsøke å redde noe. På den tiden var han erkebiskop i Canterbury – i virkeligheten den første protestantiske erkebiskop i England.
I 1554 ble han sammen med Ridley og Latimer fengslet i det berømte Tower of London og senere flyttet til Oxford. En lang og omstendelig prosess begynte med forhør og vitneforklaring. Men fiendene hans var fast bestemt på å slå ham.
Den 21. mars 1556 ble han ført til bålet utenfor Balliol College. Doktor Cole holdt en lang tale til forsamlingen og Cranmer. Til slutt fortalte han den dødsdømte at straks han var død, skulle det holdes messe for ham i alle kirkene i Oxford for å hjelpe sjelen hans.
Deretter fikk Cranmer lov til å tale. Han skulle bekjenne at han var en sann katolikk. Han hadde vaklet den siste tiden i fengslet i håp om å bli fri. Nå stod han åpenlyst fram og bekjente sin sanne tro. Fox gjengir hele talen han holdt ved bålet. Han var jo Cranmers samtidige og snakket siden med folk som hørte ham. Mot slutten sa han: «Jeg gjorde en stor synd da jeg skrev erklæringen om mitt frafall … Men jeg fornekter paven, han er Kristi fiende og Anti-Krist, med all hans falske lære.»
Nå strømmet tårene nedover kinnet hans, og noen av dem som stod nær ham, ropte: «Stopp munnen hans – få ham bort!» Og dermed drog de ham bort til bålet og truet med at snart skulle han være i helvete. Så lenket de ham fast og tente bålet. Da det begynte å brenne nær ham, rakte han ut sin høyre hånd, som han hadde undertegnet frafallsbrevet med, for å brenne den først. De som stod nær ved, hørte ham si: «Min uverdige hånd.» Og før han segnet om og oppgav ånden, hvisket han: «Herre Jesus, ta imot min ånd.»
Cranmers martyrium skapte en veldig opposisjon mot katolisismen blant folket. Det viser også den tittel dronningen fikk: «Mary den blodige», – Klippet fra Bloggen Bibel-kurs, v/ Nils Dybdal Holthe.
Bevis på Guds eksistens (11) – Av Mark Cahill
Her er fire fantastiske sitater om mangelen på fossilt bevis som støtte for makroevolusjon:
“Darwin innrømmet at millioner av manglende linker,” overgangsformer “, måtte oppdages i fossilregistreringen for å bevise nøyaktigheten av hans teori om at alle arter gradvis hadde utviklet seg ved tilfeldige mutasjoner til nye arter. Dessverre for sin teori, til tross for hundrevis av millioner dollar brukt på å søke etter fossiler over hele verden i over et århundre, har forskerne ikke funnet en eneste manglende link ut av de millioner som må eksistere hvis evolusjonsteorien skal regnes som troverdig. “20
-Grant R. Jeffery, sier i boken: Guds signatur “Det er manglende forbindelser i de fossile gravgårder, steder der det skulle vært overgangsledd, men hvor det ikke finnes noe i det hele tatt. Ingen paleontologist … nekter at det er slik. Det er bare et faktum. Darwins teori og fossilregistreringene er i konflikt. “21
-David Berlinski, en amerikansk akademiker, sier “Forskere innrømmer at deres mest kjære teorier er basert på pinlig få fossilfragmenter og at det finnes store hull i fossilregistreringen. “22
-Time Magazine, 7. november 1977: “Evolusjonistene ser ut til å vite alt om den manglende linken, bortsett fra at den mangler.” (Oversatt fra engelsk av Ø.S.M.)