Vær alltid beredt
Betraktninger fra 1 Peters Brev (59)                                              

«Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!», 1 Peter brev 3:15.

Hva er det vi som tror på Jesus kan bli stilt til regnskap for av andre mennesker? Det sies her: «Til regnskap for det håp som bor i dere.» Blant mye av verdens befolkning, eksisterer det som kalles synkretisme. Dvs. En tror på både den ene og den andre guden, og hvis de får høre om enda en til, ja så tror en på den også, bare for å være sikker. En slik helgardering eksisterer ikke hos dem som har en levende tro på Jesus Kristus. Han sa nemlig følgende: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg», Joh. 14:6. Den Herre Jesus utelukker at det finnes noen frelsesvei uten gjennom ham. Det er kun ved en personlig tro på Jesus Kristus at vi kan komme til himmelen. Alle andre veier leder til en evig fortapelse.

Senest i går snakket jeg med et menneske som mente at det er den samme Gud, enten det er kristne, katolikker eller muslimer. Hvis det var tilfelle, da ville Jesus Kristus vært verdens største bedrager. Vi som har lært ham å kjenne vet at den Herre Jesus og Guds ord er 100% å stole på.

Hva er så vår tro og vårt håp?  Det er ikke en norsk tro/håp, som f.eks. Jeg håper og tror det blir pent vær neste måned. En bibelsk tro og et bibelsk håp er mye mer fast og sikkert. Her er definisjonene: «Men tro er FULL VISSHET om det en håper, overbevisning om ting EN IKKE SER», Hebr 11:1

Jeg tror at jeg er en synder. Synden fikk jeg i arv fra mine forfedre, helt tilbake til de første menneskene. Men jeg synder også selv, hver dag. Jeg tror det Guds ord sier, at hvis ikke jeg ble frelst, ville jeg gått imot en evig fortapelse, borte fra Gud. Jeg tror at Jesus Kristus kom hit til jorden for å dø for mine og alle andre menneskers synder. Jeg tror at dette var Guds nådegave til menneskene. Ved troen på Jesus Kristus, Guds Sønn, blir jeg rettferdiggjort. Jeg blir ren og rettferdig, himmelen verdig. Ikke i meg selv, men på grunn av ham.

Jeg tror det Guds ord lærer om stamfedre. Adam var en stamfar. Han falt i synd, og hele slekten falt. Kristus blir kalt den siste Adam. Denne stamfaren bestod prøven, og pga. det kan vi som tror bli stående.

Jeg tror at Gud skal dømme levende og døde. Dette skjer i gjennom flere forskjellige doms handlinger.

Vi som tror på Jesus Kristus som vår personlige frelser har det løftet fra Guds ord, at vi skal slippe å komme frem for noen domstol hvor frelses spørsmålet blir tatt opp på nytt. Dette fordi Joh 5:24 sier at: «Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» Det evige livet blir allerede avgjort her og nå. Når Gud har gitt oss evig liv i gave, vil han aldri ta tilbake den gaven. Følgende prinsipp gjelder hos Gud: «For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall», Rom 11:29. Det sies følgende i en sang: «Du visste alt om meg før du meg kalla . . .»

Jeg tror at en dag, som kanskje er mye nærmere enn vi aner, kommer Jesus ned i lufthimmelen for å rykke oss som tror opp i skyer, opp i luften for å møte Herren der i lufthimmelen. Dette finner vi nærmere beskrevet i 1. Tessalonikerbrev kap 4 vers 13-18.

Jeg tror at verden deretter går imot en trengselstid som skal vare i 7 år. Hva som skal skje i den syvårige trengselstiden finner vi detaljert beskrevet i bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring fra kap 6 til og med kap 19. Perioden kalles en hevnens dag. Da vil Gud dømme «alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten», 2 Tess 2:12. Hvilken side befinner du deg på?

 

 

                            Er du rede eller ikke? – En sann historie

Eunice og Patricia var søstre, og de hadde alltid vært uatskillelige. Men en kveld da de var på et evangelisk møte, hvor de lyttet til historien om Jesu kjærlighet til syndere, mottok Eunice Kristus som sin Frelser. Hun var veldig glad for å vite at hun ble frelst, og hun snakket med Patricia flere ganger om det og ba henne om å ta imot Kristus også, slik at de kunne elske og tjene Ham sammen.

Men Patricia var ikke klar til å bli kristen. “Jeg vil ikke gi opp livet mitt enda,” fortalte hun Eunice. “Det blir rikelig med tid til å bli frelst senere, etter at jeg har levd livet og hatt det gøy først.”

“Men tenk om du dør før det, Pat, eller tenk om Herren kommer tilbake? Han kan komme når som helst, det vet du. Jeg vil ikke at du skal bli etterlatt når han kommer.”

“Når han kommer, når han kommer!” spottet Pat. “Det er alt du tenker på! Vet du ikke at det er lite sannsynlig at han kommer tilbake i løpet av det første århundre?  “Han sier at han kommer i en time vi ikke tenker” advarte Eunice.

“Ikke bekymre deg,” sa Pat muntert. Hun prøvde alltid å le det bort når Eunice snakket med henne slik, men bak hennes smil ble hun ofte redd av å tenke på Herrens komme.

En dag etter denne samtalen gikk Pat og Eunice for å besøke en venn i en by ikke langt unna. De ble lenger enn de hadde tenkt, og for å komme hjem raskt tok de en snarvei gjennom en åker med høye korn planter. Herrens komme var langt fra Pat sine tanker.

Eunice, som gikk foran Pat, så at en av skoremmene var løs og bøyde seg ned for å knytte den. Pat, som hadde vendt seg for å se en vakker fugl som fløy forbi, snudde seg samme øyeblikk tilbake som da Eunice bøyde seg ned og forsvant bak kornplantene som svinget i vinden. Hun ble forferdet av å se at hun tilsynelatende var helt alene. Vet du hva som var det første hun tenkte på? Du har rett!  Hun tenkte med en gang at Herren plutselig hadde kommet tilbake og rykket bort hennes søster. Pat lukket øynene og skrek.

“Åh! Åh! Hva skal jeg gjøre?” hun satte seg ned. “Herren er kommet tilbake, og jeg ble igjen! Åh, om jeg bare hadde lyttet til Eunice!”

Eunice ble forskrekket av å høre søsterens skrik. Hun reiste seg fort og løp til Pat, grep henne ved armen.
“Hva er det, Pat?” ropte hun enda høyere enn søsteren skrek.

“Åh!” ropte Pat med tårer i øynene: “Jeg trodde at Herren hadde tatt deg bort og jeg var blitt tilbake! Jeg er så glad det ikke er sant!”

“Ja,” sa Eunice nøkternt. “Jeg er også glad.”  “Jeg ønsker å bli frelst i dag,” sa Pat. “Nå vet jeg hva det vil si å bli latt tilbake når Herren kommer.” Pat holdt sitt ord, og før dagen var omme hadde hun tatt imot Jesus som sin Frelser. Nå var hun rede.

Er du rede til å møte Herren hvis han kommer i dag? Ingen vet når han kommer, det kan skje når tid som helst. Så hvis du vil være rede, er det det eneste trygge å gjøre, å bli rede nå. «Gjør deg rede til å møte din Gud,» sier Amos, en av Guds profeter (Amos 4:12).

Hvordan kan vi forberede oss? Ved å bli enig med Gud at vi er syndere og akseptere han som døde på korset for våre synder – Herren Jesus Kristus. Når vi gjør det, blir vi hans barn, og ikke ett av hans barn vil bli etterlatt når han kommer.