Men gjør det i ydmykhet og med frykt
Betraktninger fra 1 Peters Brev (60)                                              

«Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn», 1 Peter brev 3:16.

I forrige brev så vi på det å være beredt til å gi et svar på det håp vi har som kristne. I dette verset sies det at dette må gjøres i ydmykhet og med frykt. Hva menes med ydmykhet, og hvordan blir et menneske ydmyk?

Historien om Josef i Bibelen lærer oss mye om ydmykhet. Josef ble solgt av sine brødre som slave til Egypt. Der ble han sittende i fengsel i flere år pga. falske anklager, men Gud fikk ham ut av fengselet, og ikke bare det, men satte ham til statsminister over Egypt, nest etter Farao. Josef så at alt han hadde opplevd var etter Guds plan, og da brødrene som hadde solgt ham til Egypt, kom for å kjøpe korn, fordi det var blitt hungersnød over hele verden, sier Josef følgende til dem, senere, etter at han hadde gjort seg til kjenne: «Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker», 1 Mos 50:20.

Et annet eksempel på ydmykhet finner vi i historien om gjetergutten David, som Gud innsatte som Israels konge. David sier følgende: «Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!», Salme 8:4-5.

Felles for både Josef og David, og vi kan legge til Moses og flere av Guds store menn, var at de gikk igjennom tøffe opplevelser i livet, der de lærte å sette sitt håp til Gud. Når alt annet i livet gikk i stå, så hadde de et fast ankerfeste i Herren. De viste at om alt annet feilet, så ville ikke Herren svikte. Det er den samme erkjennelse av Gud som også i dag gjør et menneske ydmykt.

Så sies det videre i verset vårt, «Idet dere har en god samvittighet.»  Hvordan er det mulig å få en god samvittighet? Begynnelsen til en god samvittighet er å bli enig med Gud og Guds ord. Guds ord sier at vi er alle syndere, (Rom 3:10), med det resultat at død fører til adskillelse og straff. Gud har en løsning på problemet, fordi han sendte sin Sønn for å ta på seg den straffen vi fortjente. Når vi aksepterer Guds løsning på vårt problem, at Jesus Kristus har tatt på seg vår synd, ja da kan vi ha en god samvittighet innfor Gud.

Det var en mann som kjørte bilen sin selv om oljelampen til tider lyste ganske ofte. En som satt på med ham gjorde ham oppmerksom på det: «Oljelampen din lyser!» Han fikk følgende svar: «Det har den gjort lenge.» Noen måneder senere ble bilen parkert med motorhavari. Vi mennesker har også en innebygd varsellampe. Noen ganger kjører vi gjennom livet med en lampe som lyser. Vi vet at det er ting som vi burde ryddet opp i, men vi gjør det ikke. Til slutt glemmer vi det hele.

Den viktigste lampen som lyser i et hvert menneskes liv, er varsellampen som forteller oss at vi må ordne vår sak med Gud før det blir for sent. Livet kan få en brå slutt, det kjenner vi alle til. Derfor er det så viktig å ikke utsette den viktigste avgjørelsen et menneske kan ta: Å ordne sin sak med Gud. «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst», Rom 10:13.  Hvor vanskelig er det å påkalle Jesus Kristus?  Det er ikke vanskelig i det hele tatt. En sier bare: Herre Jesus frels meg!  Og likevel, kan dette være noe av det vanskeligste for et menneske å si. «Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte» Jeremia 29:13

                                        Guds kall – Av D.L. Moody

Du har aldri lyttet til en preken uten at Jesus Kristus gjennom det har søkt etter deg. Jeg vil hevde at det er umulig å lese Bibelen uten å merke at på hver eneste side i den boken, søker Herren oss gjennom sitt velsignede Ord. Det er hele hovedhensikten med Bibelen – å søke og finne den som er fortapt.

Ingen mann i verden burde være så lykkelig som en Guds mann. Det er en kontinuerlig kilde til glede. Han kan slå opp i Bibelen og si: «Gud er min far, og Kristus er min frelser.»

Det er ingen annen vei til Guds rike enn ved korset, og det vil være lettere for deg å ta imot dette nå enn senere.

Alt blir ofte prøvd av en synder før han kommer til Kristus. Han må føle at det ikke er noe annet som kan frelse ham enn Kristus, og først da vil han komme.

Har ikke noen av dere hørt en preken der du ble tilbudt som en synder å komme til Herren Jesus Kristus, og hvor du merket at din samvittighet ble urolig? Du gikk bort, men du kom tilbake igjen, og Guds Ånd kom over deg igjen og igjen, og du ble urolig. Har du ikke gått gjennom den opplevelsen? Husker du ikke noe sånt som skjedde med deg? Det var Guds sønn som søkte etter din sjel.

Guds sønn har kommet til verden for å velsigne oss. Se på den talen av Jesus som kalles for Bergprekenen. Den er fylt med ordet velsignet, velsignet, velsignet. Jeg tror det forekommer ni ganger. Hjertet hans var fullt av velsignelser for folket.

En regel jeg har hatt i årevis er å behandle Herren Jesus Kristus som en personlig venn. Vennskapet med ham er ikke en trosbekjennelse, eller bare en tom lære, men det er Han selv vi har. I det øyeblikket vi har mottatt Kristus, skulle vi motta ham som en venn. Når jeg drar hjemmefra, sier jeg farvel til min kone og barn, jeg sier også farvel til venner og bekjente når jeg forlater dem, men jeg har aldri hørt om en stakkars frafallen, som har gått ned på kne og sagt: «Jeg har vært i nærheten av deg i ti år, Jesus. Din tjeneste er blitt slitsom og ensformig; Jeg er kommet for å ta farvel med deg; farvel, Herre Jesus Kristus.» Jeg har aldri hørt om en som gjorde dette. Jeg vil fortelle deg hvordan de går bort; de bare stikker av.

Bevis på Guds eksistens (13) – Av Mark Cahill

Dr. Colin Patterson, direktør for paleontologi ved British Museum of Natural History og en høyt respektert evolusjonist, skrev en bok om evolusjon. Da han ble spurt om hvorfor hans bok ikke inneholdt noen illustrasjoner av overgangsfossiler, svarte Dr. Patterson, som har syv millioner fossiler i sitt museum, «Jeg er helt enig med dine kommentarer om mangelen på direkte illustrasjon av evolusjonære overganger i boken min. Hvis jeg visste om noen, fossil eller levende, ville jeg sikkert ha tatt den med … Jeg skal være åpen mot deg – det finnes ikke et eneste slikt fossil som man kan lage et vanntett argument for.»

Og der har du det. Evolusjonistene selv innrømmer gang på gang at det ikke finnes noen bevis på overgangsformer til støtte for sin teori. Husk hva vi sa til å begynne med: Ta en titt på beviset, og følg det samme hvor det leder. Siden det ikke finnes noe bevis på dyr – eller mennesker for den saks skyld – som går over til en annen slags skapning, må vi ha kommet til den konklusjonen på annen måte.

Husk, at som barn fikk vi høre at en frosk ble til en prins! Det var et eventyr da, og det er fortsatt et eventyr i dag! Det vil aldri være et vitenskapelig faktum.