For det er bedre, om så er Guds vilje
Betraktninger fra 1 Peters Brev (61)                                              

«For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt», 1 Peter brev 3:17.

Lidelse er ikke godt, og det er helt naturlig at vi ønsker å unngå det. Det finnes mange slags lidelser, både lidelser som en påfører seg selv, og lidelser som en blir påført av andre. I de forgående versene skrev apostelen om lidelser en kristen blir påført av andre.

I dette verset tales det om to typer lidelser. Det er den lidelse en kristen erfarer selv om en gjør det som er godt og riktig, og den slags lidelse hvor en kristen høster fruktene av å ha gjort noe galt.

Lidelse selv om en gjør godt kan f.eks. være lidelse pga. at en forkynner evangeliet. Vi leser om apostelen Paulus og Silas i apostelgjerningene at de hadde drevet ut en ond ånd fra en slavepike. Dette var en god gjerning mot henne, men de som eide henne, og som tjente store penger på at hun spådde folk, de ble ikke glad. Plutselig var hun ikke i stand til å spå lengre. Spådomsånden hadde flyttet ut.

Det andre gode de gjorde, men som heller ikke ble satt pris på av de fleste, var å forkynte evangeliet. Det endte med forfølgelse. De drog med seg Paulus og Silas og fikk dem kastet i fengsel.

Dette var en lidelse som ble påført Paulus og Silas selv om de gjorde det som var godt. Så kan en spørre: Var det Guds vilje at de skulle bli kastet i fengsel?  Faktisk så kunne Gud enkelt ha hindret dette, ja uten problemer, men i fengselet var det en fangevokter som Gud visste ville åpne sitt hjerte under de rette omstendigheter, og derfor tillot Herren den lidelse som ble påført Paulus og Silas.

Paulus og Silas lærte noe viktig, og Paulus skrev senere: «For vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt», Romerbrevet. 8:28

«Styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerom og satte deres føtter fast i stokken», Apostelgjerningene 16:22-24.

En skulle tro at Paulus og Silas etter det som hadde skjedd ble både engstelige og deprimerte. De hadde gjort det som var rett i Guds øyne, og så ble de hudstrøket og slått. Som en parentes kan det sies at frelsen er en gave fra Gud. Det en kristen lider her i livet fordi en hører Jesus til, og fordi en gjør det gode, det vil en få lønn for i himmelen.  Gud blir ingen noe skyldig!

     «Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene», v 25-26.  Her grep Gud inn. Jordskjelv skjer jo til stadighet, men her skjedde noe mer: Lenkene falt av alle fangene. Det er ingen tvil om at dette var et mirakel!

Hvis de hadde rømt ville fangevokteren bli stilt for retten og dømt, det visste han. Derfor, når han så hva som skjedde tenkte han å ta sitt eget liv. Paulus så at fangevokteren trakk sverdet og skulle til å ta livet av seg, og Paulus ropte med høy røst og sa: «Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle», v28.
Så stiller fangevokteren det viktigste spørsmålet ett menneske kan spørre: «Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!», v 30-31.

«Det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt», 1 Pet. 3:17
Lidelse hvis en gjør noe galt er mye verre. Den slags lidelse får ikke en kristen lønn for når en kommer til himmelen.

Det beste og viktigste et menneske kan gjøre i livet er å la seg forlike med Gud. Ta imot Jesus Kristus som personlig frelser. Leve et liv i felleskap med ham her i livet, hvor vi tilber og tjener ham, og siden, når vi blir hentet hjem, får vi fellesskap med Gud i evigheters evighet. Det blir en herlighet som er umulig for oss å beskrive! Bibelen gir oss noen få antydninger, men hvis Gud hadde fullt ut forklart oss hvor herlig det blir i himmelen, hadde det blitt vanskelig å leve en dag til her på jorden. Herren har gitt alle oss som tror på Ham en viktig oppgave i livet: Å forkynne evangeliet, det glade budskapet om Guds frelse og evig liv.

                                         En drøm – Av D.L. Moody

Jeg hørte om en kristen som ikke lenger lyktes med arbeidet sitt så bra som før, og han fikk hjemlengsel og ønsket bare å dø. En natt drømte han at han var død, og ble båret av englene til Den Evige Stad. Da han gikk langs gatene av gull, møtte han en mann som han pleide å kjenne, og de gikk sammen på de gylne gatene. Samtidig la han merke til alle som så i samme retning. De så en komme kjørende i en vogn, en som var mer rettferdig enn menneskenes barn. Det var hans velsignede Forløser.

Da vognen stanset, gikk han ned av vognen, ba mannen jeg kjente om å sette seg i vognen, mens han selv ledet vognen bortover. Han pekte forbi himmelens grenser og spurte: «Hva ser du?»  «Det virker som om jeg ser den mørke jorden jeg har kommet fra.» «Hva annet?» «Jeg ser mennesker gå omkring som om de hadde bind for øynene, og som beveger seg i retning mot et forferdelig stup i en bunnløs grop.» «Vel,» sa Han, «vil du forbli her oppe og nyte disse herskapshusene som jeg har forberedt, eller gå tilbake til den mørke jorden og advare disse menneskene, og fortelle dem om meg og mitt rike og resten som venter Guds folk?» Den mannen ønsket seg aldri døden igjen. Han ønsket å leve så lenge han kunne, for å fortelle mennesker om himmelen og om Kristus.

Bevis på Guds eksistens (14) – Av Mark Cahill

Et av begrepene jeg lærte i en filosofisk klasse på college, var loven om årsak og effekt. Det betyr at enhver materiell effekt må ha en tilstrekkelig årsak som foregår for å få den effekten til å skje. Med andre ord: Det skal noe til for å forårsake noe. Du kan ikke få noe ut av ingenting.

Så hvis foreldrene dine fikk deg og besteforeldrene dine fikk foreldrene dine og dine besteforeldre fikk dine besteforeldre, etc., da vil du til slutt nå det som kalles den første årsaken eller en uforårsaket årsak, (uncaused cause) som startet hele greia. Når du når det, har du da funnet svaret ditt for hvem Gud er.

Stephen Hawking uttalte: «Konklusjonen av denne forelesningen er at universet ikke har eksistert for alltid. Snarere hadde universet og tiden selv en begynnelse i Big Bang …»  Stephen Hawking, The Beginning of Time

De fleste forskere tror nå at universet hadde en begynnelse. Selvfølgelig er det et reelt problem for mange av dem. Hvorfor? Fordi hvis det hadde en begynnelse, så hadde det en begynner! Det er egentlig så enkelt.

Albert Camus sa: «Jeg vil heller leve livet mitt som om det er en Gud, og dø og så finne ut at det ikke er, enn leve livet mitt som om det ikke er en Gud, og dø for så å finne ut at det er.»

Mr. Camus har ingenting å bekymre seg for. Beviset for at en Skaper som skapte dette fantastiske universet, eksisterer, finner vi rett foran våre øyne.