For også Kristus led en gang
Betraktninger fra 1 Peters Brev (62)                                              

«For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden», 1 Peter brev 3:18.

Vi så i forrige brev litt på dette med lidelse. I verset vårt for i dag, ser vi at også Kristus led én gang for synder. Forskjellen er at Jesus Kristus aldri har lidd på grunn av egne synder, for han var og er 100% syndfri.
Det fantes intet ondt i hans hjerte, han var og er fullkommen.

Det er en ufravikelig regel hos Gud Fader, og det er at: «Den som synder, han skal dø», Esekiel 18:20
Det ble sagt til Adam og Eva, og det har vært gjeldende i alle tider etterpå. Men siden Jesus Kristus var uten synd, trengte ikke han å dø for egne synder. Så hvorfor døde han i det hele tatt? Jo, han døde en stedfortredende død. Han døde i stedet for oss mennesker, for å ta bort våre synder slik at vi kan få evig liv. Nå er det én betingelse for å få dette evige livet, og det er: Vi må tro at Jesus er Guds Sønn, og at han døde for våre synder. Vi må med andre ord akseptere Guds løsning på vårt syndeproblem.

Det var et rettferdig menneske, Jesus Kristus, som døde for oss urettferdige mennesker, og hvorfor skjedde det? Jo, for å føre oss til Gud i himmelen. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv», Joh. 3:16 Ingen kan noen gang klandre Gud for ikke å ha gjort alt som stod i hans makt for å frelse oss mennesker.

Kunne Gud ha frelst oss uten at Jesus døde for oss?  Nei, Gud kan ikke bare slette over synd sånn uten videre. Da ville Satan ha anklaget ham og sagt at han er urettferdig fordi Gud dømte ham, men overså menneskenes synd. Gud er rettferdig, og må alltid opptre rettferdig. Derfor måtte det en død til for å redde oss, og det måtte være en som ikke selv var en synder hvis det skulle være gjeldende. «Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt», Hebr. 9:22. «For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det» 3 Mos 17:11 Livet er i blodet. Så når Jesu blod ble utgytt for våre synder, så var det synonymt med at han gav sitt liv for oss. Jeg kunne ikke dødd for dine synder, og du kunne ikke dødd for mine synder, for vi er begge syndere. Betalingsmiddelet for all verdens synd måtte være fra en som hadde rent, syndefritt blod i årene.
Det var kun ett eneste menneske som var kvalifisert til en slik oppgave, Guds egen Sønn, Jesus Kristus. Han ble født inn i verden som et menneske, levde som et menneske, og døde for oss.

Jesus Kristus led i kjødet. Når vi leser om Jesu lidelseshistories i de fire evangeliene, så ser vi at Jesus ble påført mye lidelse. Han ble slått og hånet. De flettet en tornekrone og stakk nedover hodet hans. Massevis av lange kvasse torner gikk rett inn i huden og blodet strømte nedover. De spikret hans hender og føtter til korset. Glansbildene som vi vanligvis ser av Jesus på korset stemmer dårlig. Faktisk ble han så ille medfaren at «han ikke så ut som et menneske», Jesaja 52:14

Når det videre står at han «ble levendegjort i Ånden» så betyr det at selv om hans legeme døde, og ble gravlagt, så levde hans Ånd videre. Noen mennesker tror at når vi dør, så sover vi og vet ingenting. Det stemmer ikke. Det er bare kroppen vår som sover, ånden og sjelen kan ikke opphøre å eksistere. Det ser vi f.eks. av fortellingen i Luk 16 om den rike mann og Lasarus. De var begge døde, men likevel var de bevist.
La ingen lure deg til å tro at etter døden så slutter ånden og sjelen din å eksistere!

De sies ofte i begravelser om mennesker som har vært syke og dødd, «Det var bra at han (eller hun) fikk dø nå for å sleppe mer lidelse.»  Vel, det som er spørsmålet blir da: Hvor gikk de?  Hvis de gikk til himmelen med en frelst ånd, da er all lidelse over, og de lever nå i herlighet. Men hvis personen som døde ikke var frelst, da går den personen ned i dødsriket, (fortapelsen) og der er det lidelser som er mye verre enn det en kan oppleve her i livet. Det er ingen utvei derfra. En dag skal de stå opp igjen for å dømmes foran Den store hvite trone: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem, og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen, Dette er den annen død: Ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen», Åpenbaringen 20:13-15.

Venn, dette er skremmende lesning. Men takk og lov. Intet menneske trenger å havne på et slikt sted, hvis vi bare aksepterer Jesus Kristus som vår frelser, for da får vi tilgivelse for alle våre synder, vi blir ren og rettferdig, himmelen verdig. Gud Fader har gjort alt som står i hans makt for å frelse oss mennesker.
Jesus Kristus, tilgi meg alle mine synder. Jeg vil i dag bli ditt barn, Amen!

                                    Kjente menneskers siste ord (1)
Dwight L. Moody: «Jorden trekker seg tilbake. Himmelen åpnes foran meg. Hvis dette er død, er det søtt! Det er ingen dal her. Gud kaller på meg, og jeg må gå.»

Kardinal Borgia: «Jeg har i løpet av mitt liv sørget for alt unntatt døden, og nå skal jeg, alas, dø uforberedt.»

David Livingstone: (misjonær i Kina) «Bygg meg en hytte å dø i. Jeg skal hjem.»

Thomas Hobbs: «Jeg er i ferd med å ta min siste reise, et stort sprang i mørket.»

John Bacon: (fremtredende engelsk billedhugger) «Det jeg var som kunstner syntes å ha en viss betydning mens jeg levde; men det jeg virkelig var, som en som trodde på Herren Jesus Kristus, er det eneste som er viktig for meg nå.»

Napoleon Bonaparte: «Jeg dør før min tid, og kroppen min vil bli gitt tilbake til jorden for å bli mat for ormene. Slik er skjebnen til ham som har blitt kalt den store Napoleon. Hvilken avgrunn ligger mellom min dype elendighet og Kristi evige rike!»

Sir Walter Scott: (berømt forfatter i samtale med svigersønnen) «Hva skal jeg lese for deg?» sa svigersønnen Lockhart. «Spør du om det?» svarte den døende mannen: «Det finnes bare en bok.»

Thomas Paine: (ateistisk skribent i de amerikanske kolonier) «Jeg ville gitt verdener hvis jeg hadde dem, hvis jeg bare ikke hadde publisert boken The Age of Reason (Fornuftens tidsalder). Å Herre, hjelp meg! Kristus, hjelp meg! Nei, ikke la være; bli hos meg! Send til og med et barn for å bli hos meg; for jeg er her på helvetes rand helt alene. Hvis djevelen noen gang har hatt en agent, så er det jeg som har vært det.»

Lady Powerscourt: «Man trenger veldig mange bibelvers å leve etter, men det eneste bibelverset som en person trenger når en skal dø er 1 Johannes 1:7, og det verset har aldri vært søtere for meg enn i dette øyeblikket.» («Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»)

Bevis på Guds eksistens (15) – Av Mark Cahill
Men nå blir spørsmålet: Hvem er denne Gud? Når du studerer forskjellige religioner, begynner du å finne ut at Gud er sett på som svært forskjellig i disse religionene. Det er for eksempel den jødiske religion, kristendom og islam hvor mennesker tror på én Gud. Du har hinduisme hvor mennesker tror på mange guder. Du har mormonisme hvor du kan oppnå guddommelighet. Og du har buddhisme der det egentlig ikke finnes en Gud som er en skaper. Så spørsmålet mitt er: Hvordan kan du vite hvilken av disse religionene, eller om noen religion i det hele tatt, har det riktige svaret?