Prekte for åndene som var i varetekt
Betraktninger fra 1 Peters Brev (63)                                              

«I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd.», 1 Peter brev 3:19-20a

«Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.»

     Slik lyder den første trosartikkelen. Her leser vi at Jesus Kristus, da han var død, «fór ned til dødsriket.»
Når Jesu Ånd, for noen få dager, var skilt fra hans legeme, (død betyr adskillelse), så gikk han i Ånden ned til dødsriket. I Matteus 12:40 kaller Jesus dette dødsriket for jordens hjerte. Jordens hjerte er altså ikke et eller annet herlig paradisisk sted på jorden, men et sted i jordens indre. Men sier du, er ikke jordens indre bare en flytende ildmasse? Jo, ild er nok en av ingrediensene i jordens indre, det er det lite tvil om.

Bibelen forteller om en ufrelst mann som havnet i dødsriket og som sa til Abraham: «Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden», Luk 16:24.

Før Jesu død fantes de to avdelinger nede i dødsriket. En avdeling for de ufrelste, og en avdeling for de frelste. Når Jesus døde steg han ned til jordens lavere deler, ned i dødsriket, og bortførte fanger, sier Guds ord, (Ef. 4:8-10.) Det vil si: Alle de frelstes ånder, de som tidligere hadde ventet og sett frem til hans komme til jorden ble nå ført opp til himmelen. Dette var tidligere ikke mulig, ikke før Jesus hadde sonet all vår synd.

I dag når en personlig kristen dør, slipper vi å gå via jordens hjerte eller dødsriket, men vår frelste ånd går rett hjem til Herren. «Borte fra legemet, og hjemme hos Herren», 2 Kor 5:8.  Ufrelste mennesker derimot går fortsatt ned i dødsriket. Der blir de ufrelste sjelene oppbevart til dommen fremfor den store hvite trone, (Åp. 20-11-15). Vi håper at dere som leser disse linjene studerer dette også på egen hånd. Det er jo livets viktigste spørsmål!  Hvor skal du tilbringe evigheten, og evigheters evighet . . . . . . . . . . . ?

Vi las at Jesus, da han døde, (ble adskilt fra sin kropp), gikk ned i dødsriket og prekte. Hvem var det han prekte for? Jo, for dem som tidligere var ulydige sies det, den gang Noa holdt på med byggingen av den ca.510 fot lange båten, hvor han og familien ble reddet fra flommen.

Ordet «prekte» blir også noen steder oversatt med proklamerte. Den Herre Jesus proklamerte, nede i dødsriket, for disse ulydige menneskene som tidligere hadde levd på Noahs tid. Husk, av alle mennesker som fantes på Noahs tid, var det bare én eneste familie igjen som trodde på Gud. Alle de andre var ulydige. Nå fikk de se og høre Jesus i dødsriket som proklamerte. Han forkynte ikke evangeliet til frelse for dem, for det var allerede for sent. Etter døden finnes det dessverre ingen sjanse nummer to selv om våre sjeler fortsetter å eksistere. Skal vi bli frelst, må det skje før vår kropp og ånd blir skilt fra hverandre.

Hva er ekte visdom? Jo det er å tenke fremover. Den som er vis planlegger sin fremtid. Husk bare at vi ikke må stoppe planleggingen frem til vi blir pensjonister. Det ville være dumt. Det er greit nok med avtalefestet pensjon og andre tilretteleggelser for pensjonisttilværelsen, men vi må ikke stoppe der.
Vi må også legge planer for det som skal skje etter at vi forlater dette stedet kalt jorden. Den som har visdom i hjertet tenker slik. Den beste form for planlegging er å søke Gud. Når vi mottar hans frelse er den fremtid som kommer etter døden sikret for all evighet. Planlegger du som en vis mann eller kvinne?

                                   Kjente menneskers siste ord (2)
Sigmund Freud: «Dette er absurd! Dette er absurd!»

Sidney Cooper, medlem av Royal Academy of Science i London: «Jeg har full tro på din forsoning, og jeg er trygg på din hjelp. Ditt dyrebare blod stoler jeg helt på. Du er kilden til min trøst. Jeg har ingen andre. Jeg vil ikke ha noen andre.»

Charles den 9. Fransk konge: «Hvilket blod, hvilke onde råd jeg har fulgt! Jeg er fortapt; jeg ser det godt!»

Martin Luther:  «I dine hender overgir jeg min ånd! Du har forløst meg, sannhetens Gud.»

Ludwig van Beethoven, komponist, «Venner, applauder, komedien er ferdig.»

Henry Moorhouse, «Hvis det var Guds vilje å reise meg opp (fra sykesengen), ville jeg gjerne forkynt fra teksten i Johannes 3:16. Pris til Herren.»

Sir Thomas Scott, kansler i England: «Inntil dette øyeblikket trodde jeg at det verken fantes Gud eller helvete; nå vet jeg og føler at begge deler er til, og jeg er dømt til fortapelse av den rettferdige dommen fra den allmektige!»

James Joyce, skribent, «Hva gjorde du med datteren vår?» spurte en muslimsk kvinne, hvis barn var død i en alder av bare 16 år. «Vi gjorde ingenting», svarte misjonæren. «Å, jo, det gjorde du,» fortsatte moren. «Hun døde smilende. Folkene våre dør ikke slik.» Jenta hadde funnet Kristus og begynt å tro på ham noen måneder før. Frykten for døden var borte. Håp og glede hadde fylt henne.

Sir Francis Newport, lederen for en engelsk humanetisk klubb, til de som er samlet rundt hans dødsleie: «Du trenger ikke si meg at det ikke er noen Gud, for jeg vet at det er en, og at jeg er i hans nærvær! Du trenger ikke fortelle meg at det ikke er noe helvete. Jeg føler allerede at jeg holder på å miste taket. Dere elendige, slutt med deres tomme prat om at det er håp for meg! Jeg vet at jeg er fortapt for alltid! Åh, den utålelige ilden fra helvete!

Andrew Jackson: «Mine kjære barn, sørg ikke for meg. . . Jeg er i min Guds hender. Jeg tilhører ham. Jeg går foran dere bare en kort tid før, og … Jeg håper og stoler på å møte dere alle i himmelen.»

Honore Mirabeau, en ledende politisk arrangør av den franske revolusjonen: «Mine lidelser er utålelige: Jeg har hundre år av liv i meg, men ikke et øyeblikks mot. Gi meg mer laudanum, så jeg slipper å tenke på evigheten! O Kristus, Jesus Kristus!»

Bevis på Guds eksistens (16) – Av Mark Cahill
Jeg snakket med en langhåret hippie-type en dag. Under samtalen så han på meg og sa: «Når det gjelder Gud og religiøse emner, kan ikke alle ha det riktige svaret.» Den mannen hadde så rett. Alle religioner og alle trosretninger kan ikke være sanne på samme punkt. Han visste det, og jeg vet det, og jeg håper du gjør det også. Dette betyr at vi må finne ut hvilken som er sann. Egentlig er det ganske enkelt å finne ut. Alt du trenger å gjøre, er å se på de religiøse tekstene som støtter hver religion. Når du finner ut hvilken som er nøyaktig, har du da funnet den rette Gud.

Da jeg begynte å studere disse forskjellige religionene, var det én bok fremfor alle andre bøker som kunne bevise at den inneholdt faktisk informasjon og evig sannhet. Den boken heter Bibelen, (The Holy Bible). La oss se på bevisene som støtter denne boken.