«Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde» 1 Peters brev 4:10

Paulus skriver mye om nådegavene. Dette finner vi hovedsakelig omtalt i 1 Kor kap. 12 og 14 men også i andre brev fra Paulus. Peter nevner her at «enhver» har fått en nådegave. Dvs. Alle mennesker som har tatt imot Jesus Kristus som sin personlige frelser har fått en nådegave. Hva denne nådegaven er, kan for mange av oss være vanskelig å se. Det kan ofte være enklere å se hvilken nådegave andre har enn en selv.

Hva er en nådegave?  Ordet Karisma betyr egentlig bare «gave.»  Det er en gave fra Gud som vi skal bruke til å tjene andre kristne med. Nådegavene er altså ikke først og fremst for oss selv, men til menighetens oppbyggelse.  Her er en oversikt over en del av nådegavene.

«Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger. Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil», 1 Kor 12:4-11

Peter sier videre i verset vårt i dag at vi skal tjene hverandre med den nådegaven vi har fått, som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde.  Og Paulus sier: «Siden dere nå med iver søker de åndelige gaver, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget», 1 Kor 14:12

     «Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse», 1 Kor 14:26

Noen av nådegavene ser ut for å være tidsbegrenset. «Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere», Ef 4:11

Apostelgaven er todelt. Apostlene og profetene som gav oss Guds ord er nå alle hensovet, og fikk ingen etterfølgere. Disse tjente som menighetens grunnvoll. Apostelgaven i dag finnes likevel, men i en mer snever betydning. Ordet «Apostel» betyr «en som er sendt», og betydningen av ordet apostel i dag er synonymt med misjonær. Profetgaven er også todelt. Ingen kan legge noe til Guds ord lengre, slik som apostlene og profetene gjorde. Ingen kan si: Så sier Herren, hvis ikke en taler det som allerede er nedskrevet i Guds ord. Ingen kan legge noe til Guds ord. Vi kan bare tale det ordet som er nedskrevet.
Profetgaven finnes likevel enda, men i en mer snever betydning. Å tale profetisk etter at Guds ord er ferdigskrevet er det samme som å tale Guds ord til oppbyggelse. «Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst,» 1 Kor 14:3

Tungemålsgaven skulle opphøre, 1 Kor 13:8.  Hensikten med tungemålsgaven vår at den skulle være til et tegn for de vantro av Israel, (1 Kor 14:21-22). Når de første kristne var samlet til oppbyggelse, var ikke Det nye testamentet skrevet, og ekstra ordinære nådegaver som tungetale var nødvendig til menighetens oppbyggelse. Senere, når Guds ord var fullført (Kol 1:25) var ikke behovet for de ekstra ordinære nådegavene til stede, og etter hvert opphørte tungetalen.
Gjennom hele menighetens periode frem til begynnelsen av 1900 tallet var ikke tungetale vanlig i kristne forsamlinger.  Første gang en hører om tungetale i nyere tid var ved den såkalte Azusa street vekkelsen i USA i 1906. Et hefte som fortsatt er tilgjengelig ble skrevet av et øyevitne som erfarte denne «vekkelsen.» Det skremmende er at de som talte i tunger lå på gulvet og sprellet og gav fra seg forskjellige slags dyrelyder, bjeffing og kakling.  Dette er ikke et ukjent fenomen i vår tid heller. Satan elsker religion, og selv om «vekkelsen» i Azusa street blir regnet for begynnelsen til pinsevekkelsen, så viser det at dette var et Satans verk, ikke Guds verk. Selv om det blant pinsevenner finnes mange mennesker som er født på ny, så er bevegelsen i seg selv med dens okkulte begynnelse og falske lære ikke fra Gud.  Harde men sanne ord.

 

Skyggen av et kors –  En sann historie

Charles Murray var en dyktig stuper. Han var faktisk så god, at han trente seg opp til å bli med på det olympiske laget. Charles var ingen kristen, han var det man kaller” positivt innstilt.” Men budskapet om Jesus betydde lite for ham personlig. Charles gikk på universitetet, og hadde en spesialavtale med skolen angående bruken av svømmebassenget.

En kveld like før kl. 23, fant han ut at han ville svømme litt, og praktisere litt stuping. Det var en fin oktober natt, og det var fullmåne. Det var et tak over svømmebassenget, som var utendørs. Når månen skinte så lå svømmebassenget delvis opplyst. Charles klatret opp til det høyeste stupebrettet for å ta et første stup.

Han ble stående på kanten av stupebrettet, med ryggen mot svømmebassenget. Han strakte ut armene til sidene, mens han tilfeldig kikket på veggen av svømmebassenget. På grunn av månelyset, dannet han en skygge der han stod, en silhuett mot veggen, som så ut som et kors. Og da han fikk se det, ble det plutselig for mye for Charles. Han hadde en kamerat som lenge hadde fortalt ham at han bad for ham. Men det hadde liksom ikke betydd så mye. Men når han nå så sin egen skygge, danne ett kors – ble han fortvilet over seg selv.

Han fikk se at han trengte tilgivelse for sitt liv. Charles satte seg ned på plattformen, og begynte å be Herren om tilgivelse og frelse. Og 20 meter over bakken, ble Charles en kristen.

Plutselig skjer det noe! Lysene rundt svømmebassenget blir satt på. Det var vaktmesteren som var kommet innom for å sjekke bassenget. Og mens Charles ser ned fra høyden, får han seg ett sjokk: Svømmebassenget var tomt! Det var uten vann! Vaktmesteren hadde tømt det, for å gjøre noen reparasjoner …. CHARLES HADDE NÆR STUPT UTI DØDEN MEN BLE REDDET AV ET KORS !!

 

Korset i Flagget

Historien ovenfor minner meg om første gang det gikk opp for meg at det norske flagget har et kors. Min nå avdøde svigerfar hadde engang han var på besøk i Norge fått et norsk flagg i gave. Senere, i 1988 når Evelyn og jeg var på vårt første besøk til Filipinene, etter vi ble gift, fikk vi se at svigerfar og svigermor hadde hengt opp det norske flagget i stuen. Det hang ikke som på våre flaggstenger, men snudde 90 grader. Da først var det at jeg «så» korset i flagget. Det hadde vært der hele tiden, men jeg så det ikke.

Har du «sett» korset? Har du «sett» ham som hang på dette korset for din skyld?  Ham som hang der for å betale for alle dine synder?  Ham som gjorde dette for å gi deg et evig liv?

Ser du din Frelser på korset, ser du den kamp han har? Ensom, forlatt av alle, ja, av sin egen far.
Det var for våre synder, at han på korset hang. Kun for å frelse verden, fra død og undergang.
Å, min kjære Jesus, aldri fatter jeg, At du kunne lide, korsets død for meg. Takk at lyset skinner alltid klart derfra. Takk for hver som finner deg på Golgata